God hverdagslydighet gjør hundeholdet mye enklere – og hyggeligere! I denne artikkelen får du 10 gode råd fra forfatterne av boken «100% positiv problemløsning» og «100% positiv hverdagslydighet».
Tekst: Arne Aarrestad & Siri Linnerud
1. Vær konsekvent
Å være konsekvent er grunnleggende i all hundetrening uansett hvordan du trener. Ved å være konsekvent vil du få en hund som hører på deg, hver gang. I belønningsbasert trening betyr det at du belønner hunden når du ber den om noe. Hunden skal lære at den alltid kan få belønning ved å høre på deg. Det vil si at du hele tiden må ha godbiter/leke tilgjengelig, men disse skal holdes skjult inntil de gis. Hunden skal ikke vite at du har godbiter på deg, den skal tro at du alltid har det. Hvis hunden vet at den får noe igjen for å høre på deg, vil den gjør det hver gang.
Det er spesielt viktig å være konsekvent på de atferder du virkelig må stole på at hunden utfører, som for eksempel innkalling (se mer under punkt 6). Mange hundeeiere er konsekvente på trening, men ellers i døgnet ligger godbitene i en skuff. Det fører til at hunden er flink på trening, men bare hører etter når den tror den kan få noe resten av døgnet. Hvis du belønner hunden av og til vil, du få en hund som velger når den vil høre på deg. Dersom du sjelden belønner vil hunden høre på deg når det passer den. Ingen hunder er sta, men dersom du velger å ikke være konsekvent vil ikke hunden heller være pålitelig med atferden sin. La hunden vite at det lønner seg å høre på deg, alltid!
2. Grensesetting
Det er helt nødvendig å sette grenser i et hundehold, det vil si atferder du ikke ønsker at hunden skal utføre. Hunder kan selvfølgelig ikke lære hva som er rett og galt i vår menneskeverden, til og med vi er usikre på hva som er lov til en hver tid. Når du skal sette grenser må du stoppe hunden før den får påbegynt atferden. Skal du for eksempel lære hunden å ikke stjele mat fra bordet, må du stoppe den før den får tatt noe. Hvis ikke har den jo lært at det lønner seg å stjele mat. Når hunden er på vei mot bordet bruker du en innlært kontaktlyd, for eksempel «hallo», og belønner når hunden reagerer. Etter å ha stoppet hunden 2-3 ganger, vil den normalt slutte å prøve. Den har lært at det ikke fungerer å stjele mat.
Hunden har ikke lært hva som ikke er lov, men hva som ikke fungerer. Dette skjer fordi hunder er egoistiske og ikke vil sløse med energi på noe som ikke fungerer. Merk at dette bare gjelder voksne hunder. Valper kan ikke lære grenser da de enda ikke er mentalt utviklet for å forstå sammenhengen. De vil ikke lære at det ikke fungerer, men bare prøve igjen og igjen (se punkt 3). Ha derfor minst mulig grenser for valpen. Valper kan kun stoppes og da har du valget mellom å si «nei» eller «kom».» Nei» fungerer dersom valpen vet at det kommer et ubehag.» Kom» fungerer dersom den vet at den får belønning. Valget er ditt. Ta deg tid og vær tålmodig, læring må skje i hundens tempo. Det er aldri for sent å lære hunden nye grenser. Grensesetting ved hjelp av positive virkemidler gir trygge grenser.
3. Å stoppe uønsket atferd
Det er vanlig at folk tror at når du skal oppdra positivt, må du alltid være i forkant (det er visstnok ikke nødvendig når det brukes straff). Dette er selvfølgelig ikke riktig. En av konsekvensene ved bruk av belønning er at du får en hund som hører etter. Dermed er det enkelt å stoppe den og få kontakt i de aller fleste situasjoner, men ingenting er 100 %. Stopp hunden ved å bruke kontaktlyden (som må være godt innarbeidet), og belønn for at hunden reagerer. Eller stopp den fysisk ved å holde en hånd foran evt. ta den forsiktig med deg i halsbåndet (tren på at hunden får godbit når du tar den i halsbåndet).
Valper trenger så et alternativ (trening, godbitsøk, tyggebein) ellers vil de bare forsette med det som var uønsket. Ved å få belønning for alternativ atferd vil valpens fokus gradvis øke mot den ønskete atferden og den uønskete reduseres. Det er viktig å forutse hendelser og trene på dem slik at hundene vet hvordan de skal oppføre seg. Da slipper du å stoppe dem så ofte. Ikke tren på å hilse pent når besøket har ringt på døren og hunden allerede står og hopper opp og ned. Oppdragelsen/hverdagslydigheten starter den dagen du får valpen hjem.
4. Ikke vær redd for å trene feil
Positiv trening krever litt av eier i form av at vi hele tiden må tenke hva som er rett atferd og belønne denne. Det er ikke alltid like lett å omstille hjernen da vi normalt sett fra samfunnet er vant til å lete etter feil atferd med påfølgende straff/kjeft. Fortvil ikke, med litt trening blir det lettere for deg å se hva du til en hver tid skal belønne. Husk at så lenge du jobber helt positivt er det verste som kan skje at hunden lærer feil atferd. All trening gjør at du blir en bedre trener og at hunden blir lettere å trene. Alle gjør feil, både hund og eier. Slapp av, neste gang går det bra! Det viktigste er ikke hvilken atferd hunden lærte, men at dere hadde det gøy sammen og fikk en ny erfaring.
5. Lydighet
Det er viktig at hunden er lydig og det betyr at den hører på deg med en gang du ber om respons. Det blir da enkelt å få kontakt med hunden i ulike situasjoner, stoppe uønsket atferd og trene inn øvelser. For at hunden skal bli lydig må du være konsekvent og belønne hunden hver gang den hører på deg. Bruk mye tid på å lære hunden at det alltid lønner seg å reagere på det du sier. Be om respons («hallo») og belønn for at hunden reagerte. En lydig hund er en hund som reagerer når eier snakker til den, ikke en som kan 20 triks. Ved å «hjernevaske» hunden på kontaktlyden, det vil si å trene i gradvis vanskeligere miljø (med flere forstyrrelser), vil hunden til slutt reagere automatisk i de aller fleste sitasjoner. Hunden får da ikke tid til å tenke gjennom om naturens belønning er bedre enn din, den bare reagerer.
Hvor flink hunden blir, avhenger av hvor konsekvent du er og hvor gode godbiter du bruker. Husk at kvaliteten på belønningen må øke ved trening i vanskeligere miljø. Gjør det lett for hunden i begynnelsen slik at det er enkelt for den å velge deg. Ikke ta for mange repetisjoner etter hverandre, hunden skal ikke forvente at du roper på den, og ta hensyn til hundens konsentrasjonsevne (spesielt valper).
6. Innkalling
En god innkalling er nødvendig for å kunne ha hunden løs. Hvis vi stoler på at hunden kommer på innkalling vil vi kunne gi hunden den friheten den fortjener. Fire momenter påvirker innkallingen: at du generelt har god kontakt med hunden, hundens instinkter, hvor godt trent den er til å velge deg ved forstyrrelser og at du har lært inn verdens beste belønning.
Vi ønsker å «hjernevaske» hunden, altså få en «automatisert» innkalling. Da trenger vi en god innkallingslyd (plystring, fløyte) og verdens beste belønning (drakamp, apportere en leke evt. godbiter). Begynn i et lett miljø og assosier lyden med verdens beste belønning ved å plystre mens hunden ser på deg/er på vei mot deg og belønn straks. Gjør det samme mens hunden er i nærheten og ikke ser på deg, og tren med gradvis økte forstyrrelser. Ikke ta for mange repetisjoner på rad da dette er en øvelser som krever mye av hunden, og lyden skal bare brukes dersom det er nødvendig. I tillegg skal du belønne hunden med en godbit dersom den frivillig kommer innom deg på tur. Det får hunden til å holde seg rundt deg slik at du sjelden trenger å rope på den.
7. «Sitt»-øvelser
Alle hunder kan sitte, men å få dem til å sitte når du ønsker og bli sittende ved alle typer forstyrrelser er ikke enkelt. Det krever mye trening. Dersom du har godt innlærte «sitt»-øvelser har du mulighet til å ha kontroll over hunden i de aller fleste situasjoner. I tillegg er det enkelt å lære hunden gode vaner (se punkt 8).
Det er en fordel at hunden er god til å sitte slik at den lett tilbyr «sitt» i situasjoner hvor det er ønskelig. «Sitt» er som regel en uforenelig atferd med det vi ikke ønsker at hunden skal gjøre, som for eksempel å hoppe. Vi vil at hunden sitter når vi kler på oss, det kommer gjester, en sykkel/jogger/hest passerer, vi skal ta av/på båndet, før hunden får mat, vi skal stelle ører/øyne, vi stopper og snakker med noen på tur osv.
Denne øvelsen bygger på selvbeherskelse, at hunden klarer å motstå fristelser og heller velger den atferden som er forventet av den. Dette blir en slags «sitt og bli» øvelse, men vi vil ikke gi hunden noe kommando. Vi vil heller lage en god vane som hunden selv kan velge (likevel setter vi kommando på denne øvelsen da det av og til er nødvendig å minne hunden på hva den skal gjøre). Når vi skal lære hunden å bli sittende øker vi gradvis tiden hunden må sitte før den får belønningen. Neste skitt er å legge til gradvise forstyrrelser fra deg (vifte med armer og ben). Deretter skal hunden lære «å komme og sette seg», slik at hunden lærer å oppsøke oss for å sitte når det dukker opp forstyrrelser. Det siste skrittet blir å trene i nye miljø på en avstand hvor hunden klarer å tilby sitt hos deg, selv med forstyrrelser.
Tren mye «sitt» i situasjoner hvor du ønsker at hunden skal forholde seg i ro. Hvis du også benytter deg av «Kindereggøvelsen» vil du få en svært god «sitt».
8. Gode vaner
Det hunden velger å gjøre i dagligdagse situasjoner, kaller vi vaner. Dersom du ikke har lært hunden hvilke atferder som er forventet, vil hunden selv velge atferder og det er ikke alltid disse er overens med det du ønsker. Du vil kanskje at hunden sitter i ro ved døren mens du kler på deg, men hunden heller vil hoppe opp og ned. Det beste er om du bestemmer deg for hvordan du ønsker at hunden skal oppføre seg i dagligdagse situasjoner og lærer hunden rett atferd før den får dårlige vaner.
Ved innlæring av vaner er det viktig at hunden selv gjør atferden uten at den får kommando. Hvis hunden må få kommando først blir det jo ingen vane! Skal du lære hunden å sitte i ro mens du kler på deg begynner du med å gå ut i gangen. Hunden vil følge etter og du er selvfølgelig klar med godbiter i lommen. Om du har trent mye på «sitt»-øvelser vil den raskt sette seg. Belønn hunden for at den står/sitter i ro. Kle rolig på deg og belønn at hunden velger å slappe av. Skulle hunden hoppe ignorerer du og venter til hunden står i ro igjen. Øk tiden hunden må være i ro før den får godbit.
Etter hvert vil hunden vite hvilken atferd som er ønsket i situasjonen og vi kan da belønne en sjelden gang. Vær flink til å belønne hunden for de fornuftige atferder den gjør av seg selv, spesielt på valper. Da slipper du å måtte avlære atferder senere.
9. Sosialisering
En god sosialisering (bli trygg på mennesker og hunder) og habituering (tilvenning til miljøet) er nødvendig for å få en god hverdagslydighet. Sosialiseringsperioden varer frem til valpen er 12-14 uker og i denne perioden har den lett for å lære å være sosial med egen og andre arter. Etter denne perioden står utviklingen av frykt sterkt og sosialisering og tilvenning blir vanskeligere for valpen. For at hunden skal fungere i samfunnet er det viktig at den får en tilstrekkelig sosialisering slik at den ikke reagerer med frykt på diverse ting i miljøet. En hund som er redd, har problemer med å fokusere på annet enn det som anses å være farlig. Kontakt og trening med deg vil være vanskelig og kanskje umulig.
Oppsøk nye steder og belønn hunden for å slappe av og ta kontakt, selv med mange nye inntrykk. Ikke forlat stedet før hunden er trygg og rolig. Når hunden er trygg i de fleste miljøer er det viktig å trene på kontakt (at hunden reagerer og er klar for å jobbe) og øvelser hunden kan slik at øvelsene blir generalisert (fungerer i alle miljø). Hunden skal lære at det vanker belønning uansett hvor den befinner seg. Husk at hunden gjør som den tror den skal gjøre eller som den er blitt lært til. Ikke forvent for mye på nye steder, begynn enkelt og gjør det gradvis vanskeligere.
10. Dersom hunden kan det, gjør den det
Dersom den ikke gjør det, kan den det ikke. Det hjelper ikke å si «sitt» ti ganger, bli mørkere i stemmen eller bruke visuelle signaler dersom du vil at hunden skal reagere på din første kommando. Hunder leser først og fremst visuelle signaler og å koble en atferd til et ord kan være vanskelig for hunden i begynnelsen. Spesielt dersom du bruker kroppslige signaler i tillegg.
Husk at hunden som regel prøver så godt den kan. Dette henger sammen med generalisering. Det vil si at en atferd hunden lærer i ett miljø kan den bare i dette miljøet og ikke i et annet. Trener du for eksempel på «sitt» inne i stua og går utenfor huset og kommanderer «sitt» er det svært lite sannsynlig at hunden setter seg. En atferd må trenes i flere ulike miljøer slik at hunden lærer at «sitt» betyr å sette seg ned uansett hvor den er og hvilke forstyrrelser som finnes. Jo flere steder du trener jo flinkere blir hunden til å kjapt generalisere nye øvelser.
En hund er en hund og det tar tid å forme den til å bli problemfri. I mellomtiden vil den gjøre mange rampestreker. Slapp av, det meste er normal valpe-/hundeatferd og med litt trening blir den akkurat slik du ønsker. Lykke til!