Det er så herlig å se en hund bli sluppet løs. Du kan se den smile med hele kroppen og du ser den er glad. I det du slipper den løs løper og hopper den bortover og fanger en pinne som den kaster opp i luften. Så raser den rundt og får ”raptus” og løper av seg litt ”overskuddsenergi”. Har du hunden løs får den vandret litt ut av stien eller veien og den får snust og utforsket. Det er viktig for hunder at de får informasjon fra omgivelsene sine, den vil føle seg mer trygg, den vil få inntrykk og bli stimulert.
Tekst: Gry Løberg
Å ha hunden i bånd setter mange begrensninger på hundens atferdsutvikling, atferd og velferd, men er også viktig for å ha kontroll på hunden i enkelte situasjoner. En hund som er løs får utviklet motorikken sin, den får øvd seg på å mestre dagligdagse møter med andre hunder, den får luktet og snust og utforsket omgivelsene.
Når man skaffer seg en liten valp er det veldig viktig at valpen får mange gode erfaringer i et variert miljø. Valpen bør bl.a. treffe ulike mennesker og hunder, den bør sosialiseres. Sosialisering skjer bl.a. gjennom lek og samhandling med andre hunder. Det er viktig at denne leken skjer når valpen er løs slik at den ikke surrer seg inn i båndet eller ikke får gått unna om den andre hunden skulle bli litt skummel. Valpen får samtidig anledning til å vise naturlig atferd, noe et bånd setter begrensning på.
I noen kommuner har man tilrettelagt for områrder hvor det er lov til å ha hunden løs i perioder hvor det ellers er båndtvang. For mange hunder er dette veldig bra, men for en liten valp på 2-4 mnd vil dette by på en god del utfordringer. Valpen bør få leke med likesinnede valper og voksne. På en slik slipp plass er man prisgitt de hundene som er tilstede, og det er ikke sikkert at flere lekende voksne hunder er det akkurat denne valpen burde oppleve med det første. Noen voksne hunder kan være voldsomme i lek, og er de flere sammen kan dette bli en stor påkjenning for valpen.
Det beste for en valp er å treffe en og en hund som er velfungerende sammen med valper. Slike treff gjøres best når valpen er på tur og vil være mest effektiv mht sosialisering om det skjer flere korte vellykkede treff daglig.
Som atferdskonsulent opplever jeg ukentlig hunder som har problemer i møte med andre hunder, mange av de har fryktaggresjoner som kommer av at de har lite eller uheldig erfaring med andre hunder. Noe mange av disse hundene har til felles er at de reagerer sterkere på den møtende hunden om den selv er i bånd. I utlandet kalles dette atferdsproblemet også ”leash aggerssion” fordi problemet er størst eller kun tilstede når hunden er i bånd. Det er flere grunner til at denne type atferdsproblem utvikler seg slik, men en av grunnene er at når hunden er i bånd og treffer en annen hund, da har den ingen mulighet til å håndtere situasjon på en trygg måte om den har blitt redd eller er usikker på den møtende hunden. Hunden har ingen fluktmulighet, og hunden velger heller angrep som beste forsvar. Hadde den vært sløs kunne den gått en bue, eller den hadde følt seg tryggere i møte med den andre hunden bare fordi den har mulighet til å gå en bue eller gå vekk.
Det som er et paradoks er at vi har fått en hundelov som er ment at hunder ikke skal være til sjenanse for publikum generelt. Men tolkningen og anvendelsen av hundeloven legger så store begrensninger på de mulighetene hundene har til å bli sosialisert og tilpasset et liv sammen med oss, at min påstand er at hundeloven bl.a. med kommunenes innføring av strenge båndtavngsbestemmelser, faktisk skaper hunder som er lite tilpasset samfunnet og som dermed utvikler atferdsprpoblemer som frykt og fryktaggresjoner. Hensikten med båntvangsbestemmelsene mener jeg fører faktisk til det motsatte, flere hunder med atferdsproblemer i møte med folk og andre hunder.
Hundeloven sier at vi skal ha kontroll på hunden om vi har den løs. De aller fleste hundeeiere velger å ha hunden i bånd når de er på steder eller i situasjoner hvor det vil være best for publikum eller hunden at den er i bånd. Jeg har flere hundeeiere på konsultasjon som forteller at de aldri har hatt hunden løs nettopp fordi de ikke har kontroll på den. Det er å ta ansvar. Jeg synes også er der viktig å ta ansvar i møte med folk på tur. Har du hunden løs kan du kalle den til deg og la den gå sammen med deg når du passerer møtende folk, med eller uten hund. Så kan man vurdere underveis om den møtende vil hilse på hunden din eller ikke. Dette vil også forhindre situasjoner hvor den møtedene f.eks er redd hunder, blir skremt og igjen kan skremme din hund. Mange opplever det som problematisk at man har en hund som er redd, og i møte med andre løse hunder så sier den møtende hundeeier ”den er så snill” og så lar de den komme bort til din redde hund. Det hjelper ikke den redde hunden at den andre er grei og snill.
Alle er tjent med at man tar hensyn til hverande, men å lage båndtvangsbestemmelser som forhindrer folk å ha hunden løs på steder og tider hvor den absolutt ikke er til sjenanse for folk er bare ødeleggende. Man får ikke mye respekt for lover og regler som er helt hinsides all fornuft.
Så om man pga en strenge båndtvangsbestemmelser forhindrer at hunder blir sosialisert, da øker sannsynligheten for at hundene utvikler atferdsproblemer som igjen er til sjenanse for folk som igjen gjør at hundeeier kvier seg for å ta hunden ytterligere med ut, og som gjør problemet større. Man kommer i en vond sirkel.
Om man så har en hund med fryktaggresjon for andre hunder, hvor skal denne hunden få være løs og leke og få utfoldet sin naturlige atferd? På slipp plasser kan den ikke være for der er det mange andre hunder. Om det er meningen at kommunene skal tilrettelegge for slipp plasser og at det skal være den eneste muligheten hundene har til å være løs vil det også begrense mange hvor ofte man får reist dit. Det krever en mer aktiv handling å sette seg i bilen og dra til et slikt sted enn å gå den vanige turen i nærområdet. Ikke alle har bil heller, og for noen vil det bli veldig kronglete å komme seg dit.
Flere jeg har på konsultasjon har vært på slipp plasser og har forskjellige erfaringer. Noen er strålende fornøyd, andre vil ikke gjenta det fordi deres hun har blitt skremt av de andre hundene på stedet. Båndtvangsbestemmelsen som har til hensiktig å ta hensyn til bufe og ynglende vilt kan alle forstå. Men om man er midt i en by hvor det ikke er hjortevilt, bakkerugende fugl eller bufe i mils omkrets, er det da viktig å ha hunden i bånd? Er det mulighet til å vise litt skjønn i en sliksituasjon?
Konklusjon
Båndtavng setter begrensninger på hundens atferduvtinkling, atferd og velferd. Båndtvang forhindrer sosialisering av hunder og kan bidra til utviknling av atferdsproblemer som frykt og fryktaggresjoner, spesielt ovenfor andre hunder. Det er viktig å ha hunden i bånd når man er på ulike steder eller situasjoner hvor det er mye folk, trafikk eller hunder slik at man tar hensyn og har kontroll over hunden. Men det er også viktig at hundeeier kan gis mulighet til å bruke sunn fornuft og ha hunden løs på tider, steder og i situasjoner hvor hunden ikke er til sjenanse for andre eller kan være i fare.