parkhundeiere og bånd

Hjem Forum Åpent forum parkhundeiere og bånd

Emnet inneholder 55 svar, har 0 stemmer og var sist oppdatert av  Anonym 15 år, 9 måneder siden

Se 15 innlegg - 31 gjennom 45 (av 56 totalt)
  • Forfatter
    Innlegg
  • #2040205 Rapporter misbruk

    Anonym

    >Jeg tror du fikk sagt det som trengs her og det burde gi noen og enhver noe å tenke på! En hel masse av disse «parkhundene» har noen traumatiske opplevelser og så står fordundre meg eieren og koser seg og påstår; «ÅÅ! hun/han har sååå godt av det! Sammvittigheten for et passivt hundehold er reddet for den dagen. Jeg syns, om parkflying er den eneste form for fysisk aktivitet hunden får, ærlig talt synd på disse hundene! Og hvor er den mentale biten? nei! Parkfolket! På tide å skjerpe seg litt? kanskje noen syns jeg går hardt ut og det får så være! Skal man få noen bevegelse i denne materien som må man av og til ta litt i! Så får dere heller ha meg unnskyldt for det! Jeg har, tro meg, de beste hensikter.

    >K.L

    Takk for støtte, jeg er vant til at folk synes jeg er sur. Men samtidig synes de at hunden min er utrolig lydig, lojal og superinteressert i meg… Det kjem itte gratis – men fordi jeg jobber med den, og fordi jeg stiller opp for den. Hun kunne blitt et helvete sjøl, hun, fordi hun er usikker og kjeftete – men jeg lar henne da ikke holde på som hun vil; hun får ikke løpe ned mindre hunder, ligge og snike på dem i håp om å «skræm dem», være en av de fem hundene som brøler etter en utrygg, liten stakkar.

    Selv tyr hun lett til løping hvis hun ikke tør stoppe, særlig med innpåslitne hannhunder som ikke gidder å høre på at hun sier forsiktig ifra; gjerne hvis det har vært flere. Da står eierne smilende og ser på mens en liten tispe flyr med halen mellom bena i front, og blir sure når jeg roper henne inn «fordi de har det jo så gøy og får løpe».

    Mange parkhundeiere synes det er fint at hunden deres får løpt litt – nærmest uansett grunn. Jeg har ofte vært borti eiere som prøver å få hundene til å løpe mer, ved å småjage dem, fordi de ikke synes mosjonen blir «bra nok» når hundene hygger seg med å snuse litt rundt sammen, dra litt i en pinne, eller slike litt roligere aktiviteter som er en fin, ustressende beskjeftigelse…

    Jeg går mye – mest – i skogen, men vinterstid blir det mer passering gjennom parker. Har begynt å gå utenom hundeansamlinger, jeg.

    Legg merke til hvordan «de faste» i parkene ofte GÅR runder med hundene sine – og de er fine å henge seg med på: og hvordan samspillet da glir hyggeligere for seg enn når man STÅR tur og skravler og lar hundene bygge opp litt følelse for akkurat den plenen…

    #2040213 Rapporter misbruk

    Anonym

    Hei…

    det høres ut som om du har reflektert mye over dette med parkhunder og at du selv har et veldig gjennomarbeidet forhold til din hund. Og du tar kjempemye ansvar for å være leder for din hund. Men jeg lurer på siden du sier at hunden egentlig er «engstelig og kjeftete» men «ikke får lov til å holde på med slik han vil». Har da hunden lært å finne ut av situasjoner selv, eller har den bare lært å alltid «høre på mor» og ikke tenke selv.? Da er man jo en veldig sterk lederskikkelse for hunden sin. Og det er absolutt vel og bra. Men det er kanskje nettopp det som er kritikken til de som liker å la hunden være så mye løs som mulig, at man vil nettopp oppnå litt av det motsatte nemmelig. , at hunden får utviklet litt sin egen hjerne, til problemløsning, samarbeid med andre hunder, vilje til å finne ut av ting selv, og ikke bare hele tiden skal «høre på mor» og hva hun sier. Llydighet er veldig bra, men noen ønsker et hundehold som består av andre ting og…..Jeg for minn del ønsker en hund som kan tenke litt selvstendig, og prøver å stimulere slik at dette skjer. At jeg alltid gjør ting riktig det er helt sikkert at jeg ikke gjør. Men det er det som er målet. Men det som er mer sikkert er at det er ikke bare de som sverger til 100% lydighet som har et «godt hundehold» hvis «godt hundehold» er «når hunden har det bra er trygg og får de utfordringene den trenger»

    J

    >>Jeg tror du fikk sagt det som trengs her og det burde gi noen og enhver noe å tenke på! En hel masse av disse «parkhundene» har noen traumatiske opplevelser og så står fordundre meg eieren og koser seg og påstår; «ÅÅ! hun/han har sååå godt av det! Sammvittigheten for et passivt hundehold er reddet for den dagen. Jeg syns, om parkflying er den eneste form for fysisk aktivitet hunden får, ærlig talt synd på disse hundene! Og hvor er den mentale biten? nei! Parkfolket! På tide å skjerpe seg litt? kanskje noen syns jeg går hardt ut og det får så være! Skal man få noen bevegelse i denne materien som må man av og til ta litt i! Så får dere heller ha meg unnskyldt for det! Jeg har, tro meg, de beste hensikter.

    >>K.L

    >Takk for støtte, jeg er vant til at folk synes jeg er sur. Men samtidig synes de at hunden min er utrolig lydig, lojal og superinteressert i meg… Det kjem itte gratis – men fordi jeg jobber med den, og fordi jeg stiller opp for den. Hun kunne blitt et helvete sjøl, hun, fordi hun er usikker og kjeftete – men jeg lar henne da ikke holde på som hun vil; hun får ikke løpe ned mindre hunder, ligge og snike på dem i håp om å «skræm dem», være en av de fem hundene som brøler etter en utrygg, liten stakkar.

    >Selv tyr hun lett til løping hvis hun ikke tør stoppe, særlig med innpåslitne hannhunder som ikke gidder å høre på at hun sier forsiktig ifra; gjerne hvis det har vært flere. Da står eierne smilende og ser på mens en liten tispe flyr med halen mellom bena i front, og blir sure når jeg roper henne inn «fordi de har det jo så gøy og får løpe».

    >Mange parkhundeiere synes det er fint at hunden deres får løpt litt – nærmest uansett grunn. Jeg har ofte vært borti eiere som prøver å få hundene til å løpe mer, ved å småjage dem, fordi de ikke synes mosjonen blir «bra nok» når hundene hygger seg med å snuse litt rundt sammen, dra litt i en pinne, eller slike litt roligere aktiviteter som er en fin, ustressende beskjeftigelse…

    >Jeg går mye – mest – i skogen, men vinterstid blir det mer passering gjennom parker. Har begynt å gå utenom hundeansamlinger, jeg.

    >Legg merke til hvordan «de faste» i parkene ofte GÅR runder med hundene sine – og de er fine å henge seg med på: og hvordan samspillet da glir hyggeligere for seg enn når man STÅR tur og skravler og lar hundene bygge opp litt følelse for akkurat den plenen…

    #2040222 Rapporter misbruk

    Anonym

    >Javisst,slipp din også løs da,la den få retrett-muligheter,og anledning til å ordne opp selv,uten at du blir hysterisk!

    >Hunder er flinke til å ordne opp,det er oss som ikke fikser det…..

    Innser at ikke alle skjønner alvoret i situasjonen. Hvis jeg skulle slippe min rottweiler på alle hunder/hundeflokker som virker truende for han ville det selvsagt ende i kaos.

    Jeg lurer også på hvor du har fått det fra at jeg blir hysterisk? Tvert i mot står jeg helt passiv og gir hunden min slakt bånd for ikke å bidra til en potensiell konflikt. Noe annet blir det hvis hundene kommer i fullt firsprang mens de knurrer og har bust som tilfellet var ved foranledningen til denne diskusjonen. Hvis jeg skulle slippe min redde hund, for så å gå min vei for å la han <ordne opp> med disse hundene, ville hans tillit til meg være svekket for lang tid fremover.Hvis jeg skal fortjene tillit som «leder» for å bruke det uheldige ordet, kan jeg ihvertfall ikke la han ordne opp med «farer» på egen hånd. Det er en myte at alle hunder orner opp seg i mellom, og særlig at parkhunder er så sosiale. Mange parkhunder har det dårligste møteprogrammet jeg har vært borti! Det at jeg trodde hunder var så flinke til å ordne opp var en av mange grunner til at jeg nå har en usikker hund, så for all del ikke prøv ut den metoden hvis hunden din oppfatter en annen hund som truende.

    #2040225 Rapporter misbruk

    Anonym

    Hei…

    >det høres ut som om du har reflektert mye over dette med parkhunder og at du selv har et veldig gjennomarbeidet forhold til din hund. Og du tar kjempemye ansvar for å være leder for din hund. Men jeg lurer på siden du sier at hunden egentlig er «engstelig og kjeftete» men «ikke får lov til å holde på med slik han vil». Har da hunden lært å finne ut av situasjoner selv, eller har den bare lært å alltid «høre på mor» og ikke tenke selv.? Da er man jo en veldig sterk lederskikkelse for hunden sin. Og det er absolutt vel og bra. Men det er kanskje nettopp det som er kritikken til de som liker å la hunden være så mye løs som mulig, at man vil nettopp oppnå litt av det motsatte nemmelig. , at hunden får utviklet litt sin egen hjerne, til problemløsning, samarbeid med andre hunder, vilje til å finne ut av ting selv, og ikke bare hele tiden skal «høre på mor» og hva hun sier. Llydighet er veldig bra, men noen ønsker et hundehold som består av andre ting og…..Jeg for minn del ønsker en hund som kan tenke litt selvstendig, og prøver å stimulere slik at dette skjer. At jeg alltid gjør ting riktig det er helt sikkert at jeg ikke gjør. Men det er det som er målet. Men det som er mer sikkert er at det er ikke bare de som sverger til 100% lydighet som har et «godt hundehold» hvis «godt hundehold» er «når hunden har det bra er trygg og får de utfordringene den trenger»

    > J

    >>>Jeg tror du fikk sagt det som trengs her og det burde gi noen og enhver noe å tenke på! En hel masse av disse «parkhundene» har noen traumatiske opplevelser og så står fordundre meg eieren og koser seg og påstår; «ÅÅ! hun/han har sååå godt av det! Sammvittigheten for et passivt hundehold er reddet for den dagen. Jeg syns, om parkflying er den eneste form for fysisk aktivitet hunden får, ærlig talt synd på disse hundene! Og hvor er den mentale biten? nei! Parkfolket! På tide å skjerpe seg litt? kanskje noen syns jeg går hardt ut og det får så være! Skal man få noen bevegelse i denne materien som må man av og til ta litt i! Så får dere heller ha meg unnskyldt for det! Jeg har, tro meg, de beste hensikter.

    >>>K.L


    >>Takk for støtte, jeg er vant til at folk synes jeg er sur. Men samtidig synes de at hunden min er utrolig lydig, lojal og superinteressert i meg… Det kjem itte gratis – men fordi jeg jobber med den, og fordi jeg stiller opp for den. Hun kunne blitt et helvete sjøl, hun, fordi hun er usikker og kjeftete – men jeg lar henne da ikke holde på som hun vil; hun får ikke løpe ned mindre hunder, ligge og snike på dem i håp om å «skræm dem», være en av de fem hundene som brøler etter en utrygg, liten stakkar.


    >>Selv tyr hun lett til løping hvis hun ikke tør stoppe, særlig med innpåslitne hannhunder som ikke gidder å høre på at hun sier forsiktig ifra; gjerne hvis det har vært flere. Da står eierne smilende og ser på mens en liten tispe flyr med halen mellom bena i front, og blir sure når jeg roper henne inn «fordi de har det jo så gøy og får løpe».

    >>Mange parkhundeiere synes det er fint at hunden deres får løpt litt – nærmest uansett grunn. Jeg har ofte vært borti eiere som prøver å få hundene til å løpe mer, ved å småjage dem, fordi de ikke synes mosjonen blir «bra nok» når hundene hygger seg med å snuse litt rundt sammen, dra litt i en pinne, eller slike litt roligere aktiviteter som er en fin, ustressende beskjeftigelse…

    >>Jeg går mye – mest – i skogen, men vinterstid blir det mer passering gjennom parker. Har begynt å gå utenom hundeansamlinger, jeg.

    >>Legg merke til hvordan «de faste» i parkene ofte GÅR runder med hundene sine – og de er fine å henge seg med på: og hvordan samspillet da glir hyggeligere for seg enn når man STÅR tur og skravler og lar hundene bygge opp litt følelse for akkurat den plenen…

    Jeg føler for å si litt om dette! man kan si mye on Nordenstam, men et og annet gullkorn har han: F. eks. når han sier;

    «Det er ikke slik at en ulveflokk fra Rena, går og besøker en flokk på Elverum?»

    I dette ligger det at hundens natur er som ulven. Den har ikke behov for å stadig treffe fremmede hunder i parken. Den har evig nok med sin egen flokk! Greit nok å sosialisere den, så den aksepterer fremmede i sitt revir. Husk i ulvens natur, så representerer en inntrenger en fare som skal avlives eller jages bort! Overlater så flokklederen dette ansvar til hunden selv, så er det en gedigen kilde til frustrasjon. Ikke rart man måler stresshormoner i blodet opp til tre dager etter hendelsen. Og skjer det hver dag, så stakkars hund sier jeg bare! I vår urbaniserte tilværelse, så klarer nok ikke hunden å slev forholde seg til dette. Den trenger en leder som tar ansvar! Det viser seg gang på gang at hunder som man overlater til seg selv og at de ordner opp seg i mellom, så ender det så alt for ofte galt! En ting er å ha frihet til ordne i vill natur lang ute i skauen, noe ganske annet er det i byparken. Der fungerer det bare ikke! Og er det snakk om å gi hunden frihet, så er første betingelse at den er lydig. En lydig hund kan man gi frihet og slippe løs nettopp fordi den er lydig. I motsatt fall! Nei!

    K.L

    #2040226 Rapporter misbruk

    Anonym

    Hei…

    >det høres ut som om du har reflektert mye over dette med parkhunder og at du selv har et veldig gjennomarbeidet forhold til din hund. Og du tar kjempemye ansvar for å være leder for din hund. Men jeg lurer på siden du sier at hunden egentlig er «engstelig og kjeftete» men «ikke får lov til å holde på med slik han vil». Har da hunden lært å finne ut av situasjoner selv, eller har den bare lært å alltid «høre på mor» og ikke tenke selv.? Da er man jo en veldig sterk lederskikkelse for hunden sin. Og det er absolutt vel og bra. Men det er kanskje nettopp det som er kritikken til de som liker å la hunden være så mye løs som mulig, at man vil nettopp oppnå litt av det motsatte nemmelig. , at hunden får utviklet litt sin egen hjerne, til problemløsning, samarbeid med andre hunder, vilje til å finne ut av ting selv, og ikke bare hele tiden skal «høre på mor» og hva hun sier. Llydighet er veldig bra, men noen ønsker et hundehold som består av andre ting og…..Jeg for minn del ønsker en hund som kan tenke litt selvstendig, og prøver å stimulere slik at dette skjer. At jeg alltid gjør ting riktig det er helt sikkert at jeg ikke gjør. Men det er det som er målet. Men det som er mer sikkert er at det er ikke bare de som sverger til 100% lydighet som har et «godt hundehold» hvis «godt hundehold» er «når hunden har det bra er trygg og får de utfordringene den trenger»

    > J

    >>>Jeg tror du fikk sagt det som trengs her og det burde gi noen og enhver noe å tenke på! En hel masse av disse «parkhundene» har noen traumatiske opplevelser og så står fordundre meg eieren og koser seg og påstår; «ÅÅ! hun/han har sååå godt av det! Sammvittigheten for et passivt hundehold er reddet for den dagen. Jeg syns, om parkflying er den eneste form for fysisk aktivitet hunden får, ærlig talt synd på disse hundene! Og hvor er den mentale biten? nei! Parkfolket! På tide å skjerpe seg litt? kanskje noen syns jeg går hardt ut og det får så være! Skal man få noen bevegelse i denne materien som må man av og til ta litt i! Så får dere heller ha meg unnskyldt for det! Jeg har, tro meg, de beste hensikter.

    >>>K.L


    >>Takk for støtte, jeg er vant til at folk synes jeg er sur. Men samtidig synes de at hunden min er utrolig lydig, lojal og superinteressert i meg… Det kjem itte gratis – men fordi jeg jobber med den, og fordi jeg stiller opp for den. Hun kunne blitt et helvete sjøl, hun, fordi hun er usikker og kjeftete – men jeg lar henne da ikke holde på som hun vil; hun får ikke løpe ned mindre hunder, ligge og snike på dem i håp om å «skræm dem», være en av de fem hundene som brøler etter en utrygg, liten stakkar.


    >>Selv tyr hun lett til løping hvis hun ikke tør stoppe, særlig med innpåslitne hannhunder som ikke gidder å høre på at hun sier forsiktig ifra; gjerne hvis det har vært flere. Da står eierne smilende og ser på mens en liten tispe flyr med halen mellom bena i front, og blir sure når jeg roper henne inn «fordi de har det jo så gøy og får løpe».

    >>Mange parkhundeiere synes det er fint at hunden deres får løpt litt – nærmest uansett grunn. Jeg har ofte vært borti eiere som prøver å få hundene til å løpe mer, ved å småjage dem, fordi de ikke synes mosjonen blir «bra nok» når hundene hygger seg med å snuse litt rundt sammen, dra litt i en pinne, eller slike litt roligere aktiviteter som er en fin, ustressende beskjeftigelse…

    >>Jeg går mye – mest – i skogen, men vinterstid blir det mer passering gjennom parker. Har begynt å gå utenom hundeansamlinger, jeg.

    >>Legg merke til hvordan «de faste» i parkene ofte GÅR runder med hundene sine – og de er fine å henge seg med på: og hvordan samspillet da glir hyggeligere for seg enn når man STÅR tur og skravler og lar hundene bygge opp litt følelse for akkurat den plenen…

    Jeg går på hundesletta av og til med tispa mi og det er ikke alltid like hyggelig. Noen har overhode ikke kontroll over hunden sin og lar ting skje på lykke og fromme. Jeg fikk til og med kjeft i høst for å gå der med løpsk tispe. Hun gikk i bånd, og plutselig var 30 kg. hund over oss, helt vill i blikket av hormoner og etter 5 minutter kom eieren halsende og lurte på hvor jycken var! Så fikk jeg i tillegg kjeft for å være der med løpen tispe! Halloooooo! Hvem var det som ikke hadde hunden sin under kontroll?

    Mari.

    #2040227 Rapporter misbruk

    Anonym

    >Jeg føler for å si litt om dette! man kan si mye on Nordenstam, men et og annet gullkorn har han: F. eks. når han sier;

    «Det er ikke slik at en ulveflokk fra Rena, går og besøker en flokk på Elverum?»

    >I dette ligger det at hundens natur er som ulven. Den har ikke behov for å stadig treffe fremmede hunder i parken. Den har evig nok med sin egen flokk! Greit nok å sosialisere den, så den aksepterer fremmede i sitt revir. Husk i ulvens natur, så representerer en inntrenger en fare som skal avlives eller jages bort! Overlater så flokklederen dette ansvar til hunden selv, så er det en gedigen kilde til frustrasjon. Ikke rart man måler stresshormoner i blodet opp til tre dager etter hendelsen. Og skjer det hver dag, så stakkars hund sier jeg bare! I vår urbaniserte tilværelse, så klarer nok ikke hunden å slev forholde seg til dette. Den trenger en leder som tar ansvar! Det viser seg gang på gang at hunder som man overlater til seg selv og at de ordner opp seg i mellom, så ender det så alt for ofte galt! En ting er å ha frihet til ordne i vill natur lang ute i skauen, noe ganske annet er det i byparken. Der fungerer det bare ikke! Og er det snakk om å gi hunden frihet, så er første betingelse at den er lydig. En lydig hund kan man gi frihet og slippe løs nettopp fordi den er lydig. I motsatt fall! Nei!

    >K.L

    Takk!

    Det var akkurat det jeg prøvde å si, men du sa det bedre.

    Therese

    #2040234 Rapporter misbruk

    Anonym

    >Ikke rart man måler stresshormoner i blodet opp til tre dager etter hendelsen.

    Hvilke stresshormoner kan man måle tre dager etter hendelsen?

    #2040249 Rapporter misbruk

    Anonym

    >Har da hunden lært å finne ut av situasjoner selv, eller har den bare lært å alltid «høre på mor» og ikke tenke selv.?

    Hun tenker veldig mye selv….

    På tur går hun gjerne 50-100 meter foran meg, ser hun noe som er skummelt har hun tenkt å ordne opp i det sjøl, hun har godkjent k-test, MH-test, funksjonsanalyse, ferdselsprøve, er en god brukshund som aldri gir seg i sporet.

    Hun har også masse vakt, masse voktertrang til tingene sine (alt hun har sett på, er egentlig hennes…) etc.

    Hun bruker «hjernen» som du sier mer enn de fleste parkhunder….

    Hun er nøye, rimelig språksikker, totalt bitehemning, strålende med hvalper selv om hun kan lekedominere dem endel (de ender gjerne opp med å dyrke henne…),

    Tror du at jeg vil la en stuegris av en hund, som bruker sin tilmålte time i parken (det er turen den dagen) til å leve ut alt den måtte ha av frustrasjoner, stress, og annen festlig adferd på et område den går på hver dag (så den får et eierforhold til stedet i tillegg), få herje fritt med min hund – mens eieren hevder at hans hund «har det fritt» og «at de må få ordne opp»?

    Nå går jeg sjelden i parken, men har gått forbi for å trene litt på å treffe ansamlinger av hunder – og ikke bare en til en.

    >Llydighet er veldig bra, men noen ønsker et hundehold som består av andre ting og…..Jeg for minn del ønsker en hund som kan tenke litt selvstendig, og prøver å stimulere slik at dette skjer.

    Tja, da har vel du en helt annen type hund enn meg. Det vet jeg ikke – og du har heller ikke truffet min hund.

    Det jeg ser, er at mange hunder som må ordne opp selv, også har et tilsvarende likegyldig forhold til eieren sin i parken. Eieren har null betydning i forhold til livet de andre hundene imellom. Hva slags lydighet tror du da slike eiere har på hundene sine i parksituasjonen – hvis, for ikke å si når, det skjer noe? En grunn til at min hund synes parker var litt utrivelig en stund, var at hundeeierne brølte og skrek så mye og kjeftet på hundene sine…. Hun var ikke vant til den slags fra de hundene vi vanligvis går mest med!

    Stiller du ikke opp for hunden din når andre er ekle med den, svikter du den. Se litt på en hundeflokk, hunder som bor sammen og har et ok forhold. Se hvordan det fungerer, og lær.

    At jeg alltid gjør ting riktig det er helt sikkert at jeg ikke gjør. Men det er det som er målet. Men det som er mer sikkert er at det er ikke bare de som sverger til 100% lydighet som har et «godt hundehold» hvis «godt hundehold» er «når hunden har det bra er trygg og får de utfordringene den trenger»

    #2040251 Rapporter misbruk

    Anonym

    >>Ikke rart man måler stresshormoner i blodet opp til tre dager etter hendelsen.

    >Hvilke stresshormoner kan man måle tre dager etter hendelsen?

    Jeg var hos Turid Rugaas med forrige hund, som var utagerende.

    Hun sa at etter stressende, vanskelige episoder kunne det ta opptil tre dager før hunden var tilbake «til normalen» igjen – og i mellomtiden var terskelen så lav, at dersom han kom opp i en ny, guffen situasjon for ham, ville han reagere raskere enn ellers. Derfor burde man skjerme hunden sin endel etter for eksempel en slåsskamp etc.

    Jeg husker ikke nøyaktig hvilken fysiologisk prosess det er snakk om, men stresshormoner er vel en bra folkelig benevnelse…?

    #2040254 Rapporter misbruk

    Anonym

    Nå er jeg så godt i gang…

    Først og fremst: En ting er at hvis man har hunder som er veldig påkjent av andres nærvær, er det for ens egen hunds skyld best å ikke gå midt oppi parkene i de mest beferdede tidene… simpelthen fordi da blir den plaget av løshunder uten kontroll.

    MEN: Et sted som Hundesletta i Frognerparken er faktisk et fristed for ALLE. Nå er jeg en kronisk båndtvangsbryter, men for dem som ikke ønsker det, er faktisk Hundesletta et sted det er lov å ha hunden løs hele året. Det betyr at ALLE har like mye rett til å være der med sine hunder, og med sin form for hundehold.

    Ser jeg noen komme med hunden sin i bånd uansett hvor det er, roper jeg alltid inn min hund. Det løser mange problemer – for alle parter.

    Og har jeg hunden min i bånd, DA blir jeg sur da, når andre lar hunden sin følge etter oss når jeg attpåtil går i bue utenom for at min skal få slippe! Ikke sant: Når hunden begynner å luske etter oss for å snuse, og eieren bare glor likegyldig på og går videre.

    Det er ingen «hunderett» å få hilse på enhver annen hund!

    Det er lettvint hundelufting, som tydeligvis skyldes dårlig samvittighet, tror nå jeg. Der har hunden ligget alene i ni timer, eier skal være ute tre kvarter i parken før han skal på kino, og da kompenserer man med å la hunden løpe masse og få hilse på minst 15 andre hunder…før den blir liggende alene igjen.

    Greit nok det – det er deres valg, men la nå ikke det gå utover oss andre, som velger å ha et annet hundehold. Vi er lei av å høre «la dem ordne opp selv», når vi ser hvordan andres hunder er urettferdige, hensynsløse og språkfattige i sin omgang med vår hund, og står der med like ufølsomme eiere som lar dem holde på – selv om den andre hunden helt tydelig er redd, med halen mellom bena. Mangler slike folk innlevelse?

    Eller er det total uvitenhet?

    Livet i en ulveflokk kan virke ubarmhjertig fordi det ofte er oppgjørene som gjør seg på film, slik det har vært skrevet her. Men egentlig er det svært fredelig, hyggelig og sosialt. Kun når det kommer inntrengere – og det er sjeldent, eller det er rangproblemer, blir det konflikter. Hvorfor må da hundene oppleve konflikter med sine artsfrender nærmest ustanselig – mens eierne tror det skal være sånn?

    Når jeg ser hvor glad min hund blir når hun treffer igjen trivelige hunder hun har lekt med før – selv om det er flere måneder siden, så skjønner jeg også hvilket element av stress stadige møter med vilt fremmede hunder innebærer. Du ser det ikke på hundene i det daglige, men i kontrasten det å møte igjen «bekjente» bringer i adferd.

    #2040257 Rapporter misbruk

    Anonym

    Har du din hund i bånd og en annen hund kommer løpende mot dere, be eieren kalle inn hunden før den når dere. Fungerer dette ikke og hunden kommer mot dere, vis hvem som er leder i din flokk. Skjerm din hund! Still deg forran din hund og skjerm den med kroppen slik at den andre ikke kommer når, send ut et kraftig spark i bringa på den andre hunden, slå med båndet, brøl, eksploder – alt etter hvordan den andre kommer mot. Stort sett er det kun en rase som reagerer positivt på noe slik, alle andre vil vike. Du har din rett, du har din hund under kontroll og de andre forulemper din flokk!

    >Er bånd et fremmedord for hundeeiere i byen?

    >Jeg begy

    >nner å bli rimelig forbannet på alle disse som slipper hunde

    >ne sine på hver eneste gressflekk i hovedstaden!

    >Jeg

    >har selv en voksen rottweiler hannhund som blir livredd når

    >det kommer løse hunder, ofte flere på en gang, i 210 rett mo

    >t han som selvfølgelig er i bånd. Det er ikke få ganger det

    >har endt i slåsskamp, og hva gjør jeg da? Hvordan skal jeg f

    >orholde meg når det kommer løse hunder i full fart mot oss?

    >Jeg må nevne at min hund går rett i forsvar når det kommer e

    >n annen hannhund som virker truende. Det er jo utrolig frust

    >rerende å ikke kunne gå tur noen steder uten å bli overfalt!

    > Når jeg instendig ber eierne om å ta hundene sine i bånd hv

    >is de ikke har inkalling på dem, blir jeg stadig møtt med ar

    >gumenter som at de har gått der hver dag i flere år eller at

    > «det skjer jo ikke noe galt». Neida, min hund går bare ut

    > av sitt gode skinn for å passe seg overfor fremmede hunder

    >etterpå. Hva gjør jeg? Det er vel litt drøyt å måtte flytte

    >av hensyn til hunden?

    >

    >Mvh

    >Therese

    #2040291 Rapporter misbruk

    Anonym

    >>>Ikke rart man måler stresshormoner i blodet opp til tre dager etter hendelsen.


    >>Hvilke stresshormoner kan man måle tre dager etter hendelsen?

    >Jeg var hos Turid Rugaas med forrige hund, som var utagerende.

    >Hun sa at etter stressende, vanskelige episoder kunne det ta opptil tre dager før hunden var tilbake «til normalen» igjen – og i mellomtiden var terskelen så lav, at dersom han kom opp i en ny, guffen situasjon for ham, ville han reagere raskere enn ellers. Derfor burde man skjerme hunden sin endel etter for eksempel en slåsskamp etc.

    Ja, det kan nok være episoder der hunder (og mennesker) er stresset i lang tid, men etter én liten episode finnes det ikke stresshormoner i blodet i tre dager.

    >Jeg husker ikke nøyaktig hvilken fysiologisk prosess det er snakk om, men stresshormoner er vel en bra folkelig benevnelse…?

    Jeg lurte på akkurat HVILKE stresshormoner som kan finnes tre dager senere…

    #2040295 Rapporter misbruk

    Anonym

    >Skjerm din hund! Still deg forran din hund og skjerm den med kroppen slik at den andre ikke kommer når, send ut et kraftig spark i bringa på den andre hunden, slå med båndet, brøl, eksploder – alt etter hvordan den andre kommer mot. Stort sett er det kun en rase som reagerer positivt på noe slik, alle andre vil vike. Du har din rett, du har din hund under kontroll og de andre forulemper din flokk!

    Hehehe – og vær forberedt på titusen bøtter med kjeft fra eieren, som vil anklage deg for dyreplageri, mishandling, og det som verre er.

    Men jeg er helt enig, bortsett fra at jeg ikke sparker, jeg dytter med bredsiden av foten i bringen på angriperen og gir den et dytt. Hundene har ikke pepet en gang, bare sett litt overrasket ut over å bli «fersket».

    Så kommer da eieren med sine beskyldninger. Jeg pleier å spørre om de hørte noen lyd fra hunden sin, siden alt som gjør vondt, gjerne ledsages av ihvertfall et pip, men det når liksom ikke inn…

    Jeg er så glad i hunder, om jeg ikke liker eierne deres like godt alltid, at jeg ikke er interessert i å skade hundene på noe vis. Men min lojalitet og ansvarsfølelse for min egen hund går først, derfor gjør jeg noe i det hele tatt.

    Sparker du med tåen, kan du skade dem stygt – og det er liksom litt dumt (burde heller vært gjort på eieren….?) Skyv fra deg med hele fotsålen, rett i bringen, uten å sparke, det virker veldig greit.

    Smerte kan virke opphissende, dette blir mer som en «hei, pass deg nå», for bikkjene ser mer forbløffet ut enn noe annet. Prøver de en gang til å kaste seg over min hund, blir det noe annet – da er det alvor.

    #2040307 Rapporter misbruk

    Anonym

    >>>

    >>Ikke rart man måler stresshormoner i blodet opp til tre dager etter hendelsen.


    >>>Hvilke stresshormoner kan man måle tre dager etter hendelsen?


    >>Jeg var hos Turid Rugaas med forrige hund, som var utagerende.

    >>Hun sa at etter stressende, vanskelige episoder kunne det ta opptil tre dager før hunden var tilbake «til normalen» igjen – og i mellomtiden var terskelen så lav, at dersom han kom opp i en ny, guffen situasjon for ham, ville han reagere raskere enn ellers. Derfor burde man skjerme hunden sin endel etter for eksempel en slåsskamp etc.

    >Ja, det kan nok være episoder der hunder (og mennesker) er stresset i lang tid, men etter én liten episode finnes det ikke stresshormoner i blodet i tre dager.

    >>Jeg husker ikke nøyaktig hvilken fysiologisk prosess det er snakk om, men stresshormoner er vel en bra folkelig benevnelse…?

    >Jeg lurte på akkurat HVILKE stresshormoner som kan finnes tre dager senere…

    Hormoner er svært viktige stoffer i levende vesener. De er formidlere av budskap som fremmer eller bremser de forskjellige livsprosessene. De er substanser med hvilke nervesystemet kan kontrollere de ulike funksjoner i kroppen. Hormoner dannes i såkalte hormonkjertler som hypofyse, skjoldbruskkjertel, bukspyttkjertel, eggstokker, testikler, binyrer. De dannes også i hjernen, særlig i hypotalamus. For at hormoner skal kunne virke, må det være mottagere for dem på cellene. Hormonene svever i blod og kroppsvæsker og når de treffer et mottagersted, vil de feste seg der (som en nøkkel i en lås), og cellen får da en instruks om hva den skal gjøre. En frisk celle vil utføre beskjeden den får, og således bringe frem den balansen som er ønskelig. Dette er en del av det vi kaller biofeedback-systemer. Det er mange av dem i kroppen, og det er et komplisert samspill som ennå ikke er fullt kjent av vitenskapen.

    Det er lett å forstå at en ubalanse i hormonsystemene kan få store konsekvenser for helse og velvære. Hos hunder vil hormoner som forårsaker stress kunne akkumuleres fra valp og unghundtiden og siden være på et konstant høyt nivå! Vi har da en konstant lettstresset hund! Derfor er det viktig å la valpen få en rolig og harmonisk oppvekst. Men dette får du jo spørre veterinæren din om. De er vel nærmere til å si noe mere utfyllende en jeg har sagt.

    Og hva som er en liten episode er ikke så lett å fastslå! Ulike episoder oppleves ulikt av ulike individer. En hund kan utvikle stress over dager på samme episode en annen hund knapt registrerer!

    K.L

    #2040309 Rapporter misbruk

    Anonym

    >Hos hunder vil hormoner som forårsaker stress kunne akkumuleres fra valp og unghundtiden og siden være på et konstant høyt nivå! Vi har da en konstant lettstresset hund!

    Tullprat! Hormonene akkumulerer ikke. Derimot kan mye stress i valpe- og unghundtiden gjøre at binyrebarken blir større, og dette fører til at hunden i voksen alder kan frigi mer stresshormoner.

    >Derfor er det viktig å la valpen få en rolig og harmonisk oppvekst.

    Det er sant, men valper som ikke opplever stress i det hele tatt blir dårligere til å takle det i voksen alder.

    >Og hva som er en liten episode er ikke så lett å fastslå! Ulike episoder oppleves ulikt av ulike individer. En hund kan utvikle stress over dager på samme episode en annen hund knapt registrerer!

    Det skal en heftig påvirkning til for at et individ skal være konstant stresset i flere dager. Har hørt om to eller tre tilfeller, og da har det vært snakk om skuddredde hunder som flipper helt når de hører skudd etter en lang funksjonsanalyse (evt. hunder som påvirkes sterkt under oppsending av raketter nyttårsaften).

    Lurer fremdeles på HVILKE hormoner det er snakk om, men hvis du ikke vet det er det en ærlig sak. Dog bør man ikke uttale seg om mer enn man har belegg for.

Se 15 innlegg - 31 gjennom 45 (av 56 totalt)

Du må være logget inn for å svare på dette emnet.