Hunder som maser 

Hunder som maser 

Oppmerksomhetssøkende atferd (masing) er et av de atferdsproblemene jeg ser veldig ofte på atferdskonsultasjon. Det er som regel et av flere atferdsproblemer hunden har, men kan også være det eneste atferdsproblemet hunden har. Hunder som er oppmerksomhetssøkende kan gjøre en eller flere ting for å få oppmerksomhet fra eieren eller mennesker som hunden er sammen med. Men som oftest er den oppmerksomhetssøkende atferden rettet mot de hunden bor sammen med eller en av personene i familien.


Tekst: Gry Løberg


Noen typiske ting hunder med oppmerksomhetssøkende atferd gjør er:

  • Bjeffer mot deg eller bjeffer på ”noe” og ser på deg for å se om du følger med
  • Stjeler gjenstander du er redd for
  • Hopper opp på deg og kanskje biter tak i klær eller annet
  • Kommer og ber om oppmerksomhet med snuten under armen, en labb på fanget eller å hoppe opp.
  • Tisser på gulvet rett foran deg eller når du ser det.
  • Ber om å få gå ut, inn, ut, inn og ut igjen – om igjen og om igjen
  • Biter tak i ermet, hånden, bukseben eller i klærne generelt.
  • Noen kan også bite hardt slik at du får blåmerker eller små bitt

Om du blir lei hunden og kjefter på den eller tar tak i den blir den bare værre. Hunden kan f.eks. bite tak i deg, bjeffe mer eller leke sisten med deg. Hopper hunden opp og er over hele deg med labber og klør og du forsøker å ta den ned, da hopper den bare opp igjen og igjen – eller den kan begynne å bite deg. Ofte har denne atferden hunden viser startet i det små, men har etterhver blitt større og større. Ofte kommer dette av de tiltakene som har blitt satt inn for å redusere atferden – men med feiltakelse har atferden istedet blitt forsterket. Problemet med oppmerksomhetssøkende atferd er at så fremt du ser på, tar på eller snakker til hunden når den er oppmerksomhetssøkende – da blir den forsterket. Om du straffer den eller kjefter på hunden blir den forsterket. Det var kanskje ikke så hyggelig å bli straffet, men oppmerksomhet fikk hunden i hvertfall. Den underliggende årsaken til hunder som er oppmerksomhetssøkende er at de er engstelig eller/og har en meget sterk tilknytning til eier. Den sterke tilknytningen kan komme av mange ulike ting, men den kan også komme sammen med separasjonsangst.

 

Vanlige tiltak

Mange hundeeiere får tips om å overse hunden når den er oppmerksomhetssøkende, og det kan i mange tilfeller være riktig. Men det er også viktig å se på hva slags type oppmerksomhetssøkende atferden hunden viser og hvorvidt den har en tilbøyelighet til å bite. Det er viktig å være klar over at om du velger å overse hunden, vil atferden bli mer intens før den avtar. Hvor intens hunden blir og hvor lang tid det tar før hunden gir seg kommer an på hvorvidt du har forsøkt å overse hunden tidligere uten å lykkes og hvor mange ganger du har forsøkt dette. Det er faktisk lettere å sette igang vellykket trening av en oppmerksomhetssøkende hund som får oppmerksomhet hver eneste gang, enn en hvor hundeeier har forsøkt en rekke tiltak og mislykkes. Ettersom hunden blir mer intens før den avtar vil det være betydelig lettere å overse hunden om den bjeffer enn om den bet deg. Det er vanskelig å overse at hunden biter eller er over hele deg med labber og klør. Vi må også være oppmerksom på at det å bli oversett fører til at hunden blir frustrert. Frustrasjon og aggresjon kan være nært knyttet hos noen hunder – og man må være oppmerksom på dette om hunden i andre situasjoner har vist tendenser til å bli aggressiv. Da vil det i slike tilfeller være mye lettere å bruke timeout.

Ved en timeout må du forlate hunden i rommet inntil den er rolig, for så å vente i ca 15 sekunder før du kommer tilbake til hunden. Noen har valgt å ta hunden vekk, men i det en tar i hunden eller ber hunden gå ut, får den oppmerksomhet – og tiltaket virker mot sin hensikt. Andre viktige tiltak er å se på helheten i famliens/hundeeiers vaner og hvordan de forholder seg til hunden. Tiltak for å redusere en sterk tilknytning, gjøre tilknytningen mer trygg ev spre tilknytningen mellom familiemedlemmene vil være aktuelle, sammen med økende grad av forutsigbarhet, behandling av andre atferdsproblemer som hunden ev har og at hundeeier i større grad skal ta kontroll og styrer initsiativ til sosiale aktivieter.

 

Noen eksempler på oppmerksomhetssøkende hunder

Et par har en unghund på 10 mnd som bjeffer hver gang de ser på TV. Hunden bjeffer og bjeffer. Eierne har kjeftet på hunden uten hell. De har også forsøkt å få hunden til å komme og legge seg ved siden av dem, men hunden vil ikke. Derfor har de gått etter hunden for å forsøke å fange den. Dette har endt med at hunden har lekt sisten med hundeeier. De har stengt hunden inne på et annet rom, men der har den stått og bjeffet helt til de slapp hunden inn igjen.

En annen stor hund på 60 kg bjeffer, hopper opp og napper i håret og ermet. Den har også stjålet gjenstander som fjernkontroll, briller og mobiltelefon. Eier har blitt frustrert og kjefet på hunden og lagt den i bakken. Hunden har svart med aggresjon og blitt mer aktiv og bjeffet mer.

En barnefamilie har en blandingshund som når de går tur med den hopper opp og biter i klær, i båndet og i buksebenet. Når familien har forsøkt å kjefte på hunden og ta tak i nakkeskinnet på den for å få den til å slutte, så har den bitt tak i hånden og armen og bitt slik at de har fått blåmerker og rifter.

En hundeeier kom på konsultasjon fordi hunden ikke var husren. Hunden tisset på gulvet i stua foran TVn når eier satt seg ned for å se på TV. Hundeeier reagerte med å hoppe opp for å ta hunden med ut. Dette kunne hunden gjøre flere ganger hver kveld. Hunden tisset aldri inne når den var alene eller når hundeeier ikke så det.

En familiefar kom på konsultasjon fordi han opplevde at hunden stadig vekk stjal leker fra barna og at hunden stjal noen av hans gjenstander, spesielt briller eller mobiltelefon, hver gang han skulle legge seg på sofaten for å ta en lur. Det som er typisk for bitingen eller bjeffingen hunden viser er at hundeeier ofte oppgir at hunden ikke virker sint eller aggressiv. Hunden bjeffer eller biter for å vekke en reaksjon hos hundeeier.