Det er ikke lett å forklare hva rundering er på papiret – du må se en runderingshund i levende live for å forstå skjønnheten i det. Men vi gjør et forsøk likevel:

Rundering går for det første ut på å finne folk (figuranter) som er gjemt i skogen. Av og til er det også aktuelt å bruke rundering for å finne gjenstander (f.eks. jakker, ryggsekker osv.) Hunden skal finne figurantene ved å søke på overvær med ”høy nese” (i motsetning til spor, der hunden søker med lav nese langs bakken).

Runderingen foregår som regel i et fast mønster: Hundefører beveger seg framover i terrenget på en såkalt ”midtlinje”. Midtlinja kan være en sti eller en tenkt linje framover i terrenget. Hundefører sender så hunden ut i terrenget ca. 90 grader på midtlinja. Hunden skal da søke minst 50 meter utover i terrenget. Hvis den ikke finner noe skal den trekke inn mot hundefører som i mellomtiden har avansert framover på midtlinja. Hundens sendes deretter direkte over til den andre siden av midtlinja. Slik fortsetter ekvipasjen å avsøke terrenget i et karakteristisk 8-tallsmønster.

Når hunden finner en figurant kan den melde fra til hundefører om dette på to måter.

• Bringkobbelmelding
• Halsmelding

Ved bringkobbelmelding griper hunden et ”bitt” som henger i halsbåndet sitt og springer inn til fører. Når hundefører ser at hunden kommer inn med bringkobbelet i munnen, kobler han på en line, og hunden springer deretter ut med hundefører på slep og viser hvor figuranten ligger.

Ved halsmelding setter hunden seg ned og halser like ved figuranten. Hundefører hører dermed at hunden har funnet noe, og løper ut dit lyden kommer fra.

Hvis du har mulighet til å se ferdig trente runderingshunder i aksjon bør du benytte sjansen til det så ofte som mulig. Det er alltid greit å vite hva man trener mot, og ikke minst er det lærerikt å se hvordan rutinerte hundeførere styrer og disponerer hunden i søket.