At klikkertrening er en suveren måte å trene hunder og andre dyr på, det vet vi. men visste du at mange av de samme prinsippene også fungerer utmerket for mennesker…?
Tekst: Eva Bertilsson og Emelie Johnson Vegh
Klikkertrening for mennesker!
Som klikkertrener utnytter vi kunnskaper om læringspsykologien til vår fordel. God klikkertrening kjennetegnes blant annet gjennom at:
- Du tenker igjennom treningen din i forveien og lager en treningsplan
- Du jobber med positiv forsterkning, forsterker ”riktig” atferd og overser det som er ”feil”
- Du setter tydelige kriterier slik at du vet nøyaktig hva du skal forsterke
- Du bruker en betinget forsterker som klart og tydelig forteller ”det var riktig”
- Du deler inn det som skal læres i små, håndterbare deler
- Du shaper bare en atferd av gangen
- Du endrer kriteriene etterhvert for å komme til sluttmålet
- Du sørger for at frekvensen av vellykkede forsøk hele tiden er høy
Alt dette bidrar til å gjøre treningen så vellykket som mulig. En treningsmetode som gir så gode resultater på alle mulig sorter dyr, burde vel være mulig å tilpasse til bruk på mennesker? Selvfølgelig!
I løpet av de siste årene har lærere og instruktører, de fleste i USA, begynt å bruke klikkertrening for å forbedre læring hos mennesker. Metoden kalles TAG teaching, hvor TAG står for ”Teaching with Acoustical Guidance”, som sier noe om at man bruker en lyd (et klikk) for å markere riktig atferd.
At kunnskap om innlæringsprinsipper brukes for å skape bra innlæringsmuligheter for mennesker, er naturligvis ikke noe nytt. Det som er så interessant med nettopp TAG teaching er at det utnytter eksisterende kunnskap om innlæring med positiv forsterkning, på samme måte som klikkertrening gjør det. Ta enda en titt på punktene over. Alle disse punktene som kjennetegner klikkertrening, utnyttes også i TAG teaching!
I denne artikkelen kommer vi til å fortelle mer om hva TAG teaching går ut på. Emnet er nytt også for oss, så det vi beskriver er ikke bare basert på egne erfaringer. De begrepene vi er vant med, er endret. F.eks. sier man ”en TAG” istedet for ”et klikk”, og ”å tagge” istedet for ”å klikke”.
Hvorfor har man ikke helt enkelt beholdt det gamle navnet og døpt metoden til Click teaching? Delvis kan det bli lettere å ”selge” metoden i denne nye nisjen ”trening av mennesker” dersom man bruker et nytt navn. Dessuten er det faktisk ikke så dumt at fokuset blir trukket vekk fra selve klikkerlyden og at navnet istedet baseres på treningsmetoden som sådan.
Hvor benyttes TAG teaching?
Eksempler på områder hvor TAG teaching praktiseres, er gymnastikk, språkundervisning, riding, trening for autistiske barn, dans, idrett (både individuelle grener og lagsporter), rehabilitering, hundesport, og mye, mye mer.
TAG teaching can brukes i alle sammenhenger der det handler om å beherske en eller annen form for motorikk – å bevege seg på en spesiell måte, holde en del av kroppen i en viss posisjon, lage en spesiell lyd, osv.. Nye bruksområder dukker opp etterhvert som flere tar til seg metoden og begynner å bruke den innen sitt spesialfelt.
De som utdanner innen TAG teaching, rapporterer at til og med bedriftsledere, ledere i skolen og andre, har funnet bruksområder for prinsippene (lette å forstå), men også for den praktiske bruken av (kanskje noe vanskeligere å se for seg) av metoden.
I filmen nedenfor ser du noen eksempler på områder der TagTeach er benyttet. Legg spesielt merke til «gledesdansen» til golflæreren i slutten av filmen! 🙂
Hvordan foregår det?
Læreren/instruktøren benytter seg av ”TAG-punkter” – enkelte deler av en bevegelse, posisjon eller handling – og markerer den med et klikk når TAG-punktet utføres riktig. Læreren arrangerer situasjonen slik at eleven kommer til å lykkes, ved å sette passende TAG-punkter og deretter øke kriteriene i små skritt.
Ettersom kriteriene for ”et vellykket forsøk” er at TAG-punktet nås, og ikke at hele utførelsen skal være perfekt, kommer eleven til å oppleve mange små vellykkete forsøk. Risikoen for frustrasjon minker og istedet økes selvtilliten og gleden.
En forskjell mellom TAG teaching og klikkertrening, som vi er vant til, er at instruktøren kan bruke andre metoder for å få frem atferder. Med mennesker går det f.eks. an å gi verbale instruksjoner (”slå kollbøtte”), eller å demonstrere øvelsen ved å vise den selv eller på film eller bilde. Instruktøren har også mulighet til å fortelle i forkant hva det aktuelle TAG-punktet er (f.eks. ”TAG-punktet er: inn med haken”, ”Tag-punktet er: rund rygg”, og deretter la eleven teste.
Utover dette fungerer TAG teaching akkurat som all annen klikkertrening. Tilbakemeldingen til eleven er klar og utvetydig, og den skjer ved hjelp av en TAG (”klikk”) når TAG-punktet nåes, ved at TAG uteblir, som betyr ”forsøk igjen”.
Det gjelder at kriteriene for TAG-punktet er passe høye slik at eleven lykkes på de fleste forsøkene, og det er instruktørens ansvar å sette riktige kriterier. Instruktøren bruker ikke mer eller mindre informative korrigeringer (f.eks. ”du skal holde haken enda lenger inn” eller ”ikke akkurat slik” eller ”hold beina mer rolig”). Ikke på noe tidspunkt skal det fokuseres på feil som eleven gjør, istedet brukes TAG-punktene til å forme frem den ønskede atferden. Instruktøren bruker heller ikke utrykk som ”ganske bra, men…” eller ”fint, nå må du bare…”, siden disse inneholder både skryt og kritikk på samme tid.
Dessuten finnes det for mye rom for tolkning – er f.eks. ”bra” bedre enn ”fint”? Og er ”ganske bra” ikke egentlig en pen omskriving av ”relativt dårlig”? I ordene avsløres også instruktørens følelser og humør med, og alt dette må da eleven tolke samtidig som han forsøker å finne ut av den korrekte atferden. Med TAG teaching slipper eleven å fundere på hva instruktøren egentlig mener, og han slipper også å anstrenger seg for å unngå å gjøre feil. TAG teaching kan som sagt være anvendbart i alle mulig sammenhenger.
Tenk deg for eksempel en engelsklærer som jobber med sine elevers uttale, og som skal introdusere th-lyden slik den høres ut i ord som f.eks. ”this” (en stemt lespelyd hvor tungen på en måte vibrerer mot tennene). Hun kan dele opp atferden og starte med å be eleven si ”vvv”. TAG når det lykkes eleven – og å si ”vvv” er jo ikke så vanskelig. Deretter kan hun be eleven rekke ut tungen. TAG for det også. Nå kan hun sette sammen delene og be eleven si ”vvv” og rekke ut tungen samtidig. TAG for den vibrerende th-lyden som oppstår. (Test dette selv!). Etter dette bør det gå ganske greit å shape frem en nydelig uttale av this, that, mm.
Å benytte TAG teaching betyr derfor at instruktøren må tenke igjennom treningen i forkant og lage en god plan for hvilke TAG-punkter han/hun skal jobbe med, og i hvilken rekkefølge. Metoden krever altså mye av instruktøren, men den gjør treningen utrolig mye enklere og tydeligere for eleven.
Selve klikkeren
Fordelene med å bruke en TAG (et klikk) istedet for vanlig, verbal feedback, er de samme som for annen klikkertrening. Det er en unik lyd som skiller seg fra andre lyder og som alltid har samme betydning. I tillegg gir den informasjon i eksakt riktig øyeblikk. Eleven trenger dermed ikke fundere over hva informasjonen betyr, men kan ta den til seg direkte. Dessuten blir fokuset på hva kroppen faktisk gjør – eleven trenger ikke tenke så mye, men kan fokusere på hvordan kroppen føles akkurat i øyeblikket klikket kommer. TAGen blir som å ta et bilde med fotoapparatet.
For at treningen skal fungere må TAGen (klikket) selvfølgelig ha en positiv betydning for eleven. En måte er at læreren helt enkelt forklarer eleven at ”denne lyden – KLIKK – betyr bra, riktig.” Følelsen av å lykkes blir elevens belønning.
En annen mulighet er å gjøre akkurat som i trening av dyr, ved å ha en primærbelønning i form av f.eks. godis, og gi eleven en karamell eller sjokoladebit etter hver TAG.
En tredje variant er å bruke symbolske belønninger (f.eks. spillebrikker eller kryss på et papir) som senere kan løses inn mot noe som nettopp denne personen vil ha.
For en godt motivert, voksen person, er informasjonen ”riktig” nok, og en TAG trenger nok ikke å etterfølges av noen primærforsterker. I andre sammenhenger, f.eks. når det gjelder autistiske personer eller små barn, kan det være veldig nyttig eller helt nødvendig å bruke en mer påtagelig belønning etter TAGen.
Bruksområder innen hundeverdenen
Som klikkertrener er det lett å se de store fordelene med denne type trening. Egentlig handler jo alle hundeinstruktørers jobb om å få hundens fører til å oppføre seg på riktig måte. I agilitytrening handler jo mye av treningen om at føreren skal bevege seg på en spesiell måte, noe som ikke er like lett bestandig. I freestyle har TAG teaching allerede blitt så populært at det kommer til å gis spesialkurs i dette i England til høsten.
Det er heller ikke vanskelig å forestille seg bruk av TAG teaching for å få en lydighetstrener til å gå rett under fri ved foten, eller å shape bort dobbeltkommandoer fra førerens repertoar. Klikkertreningen har revolusjonert hundetreningen, er det nå på tide at TAG teaching gjør det samme i utdanningen av hundeførere?
Alle instruktører på Canis Hundeskole har fått opplæring i TagTeach. TagTeach-sertifiseringen inngår som en del av Canis sin klikkerinstruktørutdannelse. Erfaringen er at hundeinstruktører blir mye dyktigere til å gi konkrete, gode og positive instruksjoner til sine kurselever etter å ha lært tagteach, selv om de ikke nødvendigvis tagger elevene hele tiden.
TagTeach er under utvikling på alle måter, kanskje kommer du som leser til å være en av dem som kommer til å bidra med egne idèer og hjelper til med å utvikle TAG teach videre?
For mer informasjon om TagTeach, se www.tagteach.com