100 % riktig betyr ikke at hunden kan øvelsen

Ingen feil. Begge har altså 100 % riktig. Er de like flinke?

Nei. Og akkurat her avslører prosentregning en av de største blindsonene i vanlig hundetrening.

Prosenten ser riktig og galt. Den ser ikke TID.

Hundeeiere er godt trent i å tenke prosent.

Åtte av ti riktige? 80 %.

Ti av ti? 100 %.

Flott. Da kan hunden det.

Problemet er at prosent bare forteller oss hvor stor andel av forsøkene som var riktige. Den forteller ingenting om hvor raskt hunden responderte, hvor mange repetisjoner den klarte å gjennomføre, eller hvor effektivt ferdigheten faktisk fungerer.

Tre riktige av tre forsøk er 100 %.

Femten riktige av femten forsøk er også 100 %.

På prosentskalaen er hundene identiske. I virkeligheten er det fem ganger forskjell.

Det er derfor presisjonslæringen er så opptatt av frekvens: antall responser per tidsenhet. Ikke bare hvor mange riktige responser hunden utfører, men hvor mange den utfører på ett minutt, tretti sekunder eller en annen kjent telletid. Plutselig ser vi noe prosenten skjulte.

«Riktig» er bare første etappe

Dette betyr selvfølgelig ikke at vi skal begynne å jage fart før hunden vet hva den skal gjøre. Tvert imot. Først trener vi fram den korrekte utførelsen. Formen skal sitte. Kriteriet skal være tydelig. Feilene skal være få.

Men når hunden begynner å gjøre atferden korrekt nesten hver gang, er ikke jobben nødvendigvis ferdig. Da har vi ofte bare avsluttet nyinnlæringen. Neste fase er å bygge flyt (fluency).

Carl Binder beskrev flyt som kombinasjonen av presisjon og fart som kjennetegner kompetent utførelse. I Canis-materialet formulerer vi det ganske enkelt:

Presisjon + fart = kompetanse.

100 % riktig forteller oss altså at presisjonen kan være på plass. Det forteller oss ikke om ferdigheten har flyt. Og det er en ganske viktig forskjell.

Tenk på noe du selv virkelig kan

Du kan sannsynligvis skrive navnet ditt. Se for deg at du bruker 45 sekunder på hver bokstav. Alle bokstavene blir perfekte. 100 % riktig. Ville du sagt at skrivingen din fungerer godt? Selvsagt ikke.

Eller tenk på bilkjøring. Hvis du måtte stoppe opp og tenke: Clutch. Først clutch. Så gir. Var det første eller tredje? Nå speilet. Deretter… kunne alle beslutningene teknisk sett være korrekte. Men vi ville ikke kalt ferdigheten flytende.

Når ferdigheter virkelig sitter, utføres de presist, raskt og uten unødvendig nøling. Det gjelder mennesker. Og det gjelder hunder.

Det blir ekstra viktig når ferdigheten skal BRUKES

Se for deg en hund som trener frivillig utgangsstilling.

Hund A tilbyr tre perfekte utgangsstillinger på ett minutt.

Hund B tilbyr femten like presise utgangsstillinger.

Begge får 100 %.

Men hvilken av dem har mest sannsynlig en ferdighet som er klar til å brukes som komponent i en større øvelse?

Det er her frekvensmålingen begynner å bli interessant. En ferdighet som skal inngå i en kjede, utføres under forstyrrelser eller kombineres med andre ferdigheter, trenger mer enn korrekt topografi. Den må fungere effektivt nok til at den ikke blir flaskehalsen i resten av oppgaven.

Presisjonslæringen bruker nettopp komponent/kompositt-tankegangen: større ferdigheter består av mindre komponenter, og svake komponenter setter ofte tak på det som bygges oppå dem.

Tre perfekte repetisjoner kan derfor være en flott start. Men det er ikke nødvendigvis målstreken.

Og her kommer den andre fordelen med frekvens

Prosent har et tak. Når du når 100 %, stopper skalaen. En hund som går fra tre riktige repetisjoner per minutt til fem, ni, tolv og femten står fortsatt på:

100 %.

100 %.

100 %.

100 %.

Hvis du bare registrerer prosent, ser det ut som om ingenting skjer.

Frekvensen viser derimot hele læringskurven:

3 → 5 → 9 → 12 → 15 repetisjoner per minutt.

Nå ser vi læringen. Tell, så slipper du å gjette.

Men ikke bygg flyt på feil atferd!

Her ligger en viktig advarsel. Fart er ikke automatisk bra. Hvis hunden konsekvent setter seg skjevt i utgangsstilling, ønsker vi IKKE femten skjeve utgangsstillinger i minuttet. Det vi trener ofte, blir vi gode på.

Derfor kommer presisjon før flytbygging. Først etablerer vi den atferden vi faktisk ønsker. Deretter bygger vi frekvens på akkurat den utførelsen. Canis-materialet understreker dette eksplisitt: atferder som allerede har fått høy flyt kan være krevende å endre senere.

Først riktig. Så raskere. Ikke omvendt.

Prøv dette på din egen hund

Velg én enkel ferdighet hunden allerede «kan». For eksempel:

– frivillig sitt

– utgangsstilling

– håndtarget

– ligg

– gå til matte

Sett stoppeklokka på ett minutt. Tell riktige repetisjoner. Tell også eventuelle feil. Ikke prøv å sette rekord første gang. Bare mål. Neste gang gjør du nøyaktig det samme. Plutselig har du et langt mer interessant spørsmål enn: «Kan hunden sitt?»

Du kan spørre: Hvor mange presise sitt kan hunden utføre på ett minutt? Det spørsmålet har et tall som svar. Og når du har et tall, kan du se om treningen faktisk flytter det. Det er der presisjonslæring begynner.

100 % riktig kan bety at nyinnlæringen er ferdig. Det betyr ikke nødvendigvis at atferden er ferdig.

Det er forskjellen mellom å få det til — og å virkelig kunne det.