Trenerferdigheter er atferd – dødmannstesten for trenere

Husker du dødmannstesten fra Atferdsskolen? Hvis en død mann kan «gjøre» det, er det ikke atferd. En død mann kan «ikke mase på hunden». En død mann kan derimot ikke avgi en markør innen tre tideler, levere en godbit til definert punkt eller skrive en øktplan. Testen skiller ekte, trenbar atferd fra fromme ønsker – og i dette kurset retter vi den mot treneren – altså deg.

For hør hvordan trenere vanligvis beskrives: «Hun har god hånd med hunder.» «Han har det rette gemyttet.» «Hun har en egen ro.» Vakkert – og fullstendig ubrukelig. Hva skal du GJØRE for å få «god hånd»? Hvor kjøper man «en egen ro»? Dette er tåke, ikke trening. Og verre: det antyder at gode trenere er født, ikke bygget. (De er bygget – vi har sett byggeprosessen mange ganger.)

Benchmarkingsystemet nekter seg all slik tåke – og det har til og med en fast oppskrift for det. Hver eneste nivåbeskrivelse i systemet følger samme form: kan X, under betingelse Y, med pålitelighet Z. Ikke «god timing», men «avgir markør innen 0,3 sekunder, på responser i stillstand, på det store flertallet av forsøkene». Tre ledd, alle observerbare: HVA du gjør, NÅR det gjelder, HVOR OFTE det sitter. Ser du forskjellen? Den første versjonen kan du beundre. Den andre kan du TRENE – og to observatører som ser samme film, setter samme nivå. (Geeky fotnote: hvis to observatører skårer ulikt, er det per definisjon beskrivelsen det er noe galt med, ikke observatørene. Systemet retter seg selv. Mer om det i modul 2.)

Og her lukker sirkelen seg vakkert: Alt du lærte i Atferdsskolen om hundens atferd, gjelder din egen. Trenerferdigheter er operant atferd. De spisses (pinpointing, som i presisjonslæringen), de telles, de forsterkes, de bygges trinn for trinn. Du skal shape deg selv med nøyaktig samme verktøykasse som du shaper hunden med. The learner knows best – også når learneren er deg.