«Plain English» – kast sjargongen!

Her kommer en side ved Lindsley som gjør oss ekstra glade i mannen: han erklærte KRIG mot fagsjargongen. Ikke fordi han manglet akademisk tyngde – han hadde doktorgrad fra Harvard og publiserte i de tyngste tidsskriftene – men fordi han så hva sjargong GJØR: den stenger folk ute. Lærere, foreldre og elever skal ikke trenge ordbok for å delta i sin egen læring. Så Lindsley ryddet, systematisk og prinsipielt: «operant» ble til movement (bevegelse). «Emitting a response» ble til å gjøre noe. «Akselerasjonsmål» og «deselerasjonsmål» ble kokt ned til det selvlagde, elegante celeration. Registrering ble til å telle og tegne.

Dette var ikke kosmetikk – det var strategi. Lindsley mente at atferdsvitenskapens største formidlingsproblem var selvpåført: vi pakker enkle, kraftfulle ideer inn i språk som får folk til å føle seg dumme, og så undrer vi oss over at ingen tar ideene i bruk. Presisjonslæringens vokabular ble derfor designet for kjøkkenbordet: pinpoint (spiss), count (tell), chart (tegn), aim (mål), bounce (sprett). Ord en åtteåring kan bruke om sin egen læring. Og – dette er poenget – ord åtteåringer faktisk BRUKER, hver dag, i klasserom verden over der presisjonslæring praktiseres.

Vi følger Lindsleys linje i dette kurset: norske hverdagsord der de finnes (spisse, telle, tegne, gulv, sprett), engelske faguttrykk i parentes der du trenger dem for å lese videre på egen hånd, og null unnskyldninger for at ting er enkelt sagt. Enkelt sagt er ikke enkelt tenkt. Det er tvert imot den høyeste formen for presisjon: å si nøyaktig det man mener, med ord mottakeren eier fra før.

Lindsley likte å utfordre kolleger: forklar prosjektet ditt til en tilfeldig forelder på under ett minutt – uten ett eneste fagord. Klarer du det ikke, forstår du det kanskje ikke godt nok selv. Prøv selv i kveld, på hva som helst du kan godt. (Advarsel: øvelsen er vanskeligere og nyttigere enn den ser ut.)