Historien – fra Skinner til din stue

Selvtrening har en stamtavle det lukter fugl av. Kort versjon:

1953: Skinner vier et helt kapittel i Science and Human Behavior til selvkontroll – og viser at det kan analyseres som all annen atferd: én respons endrer betingelsene for en annen.

1965: Israel Goldiamond (ja, HAN fra Byggetegningen!) publiserer «Self-Control Procedures in Personal Behavior Problems». Hans definisjon er ren konstruksjonell tenkning ti år før tida: spesifiser atferden som MANGLER, og la personen selv programmere betingelsene som bygger den. Goldiamond brukte forresten metodene på seg selv etter bilulykken som satte ham i rullestol – han levde som han lærte.

1972: Watson og Tharp gir ut første utgave av Self-Directed Behavior, læreboka som gjorde selvtrening til pensum for millioner av psykologistudenter. Boka kom i ti utgaver og ble empirisk testet underveis.

I dag: Selvledelse (self-management) er standardverktøy i atferdsanalytisk behandling, idrettspsykologi og organisasjonspsykologi – og prinsippene har sildret ut i populærkulturen, ofte uten kildehenvisning. («Habit stacking», noen?)

Eksempel: Neste gang noen forteller deg om et «revolusjonerende nytt» vanetriks fra en bestselger: Sjekk årstallet. Sannsynligheten er høy for at Skinner eller Goldiamond beskrev prinsippet før fargefjernsynet kom til Norge.