Hva er den konstruksjonelle tilnærmingen?

La oss starte med kjernen – ett spørsmål som kommer til å gå igjen gjennom hele kurset: hovedspørsmålet i den konstruksjonelle tilnærmingen er aldri «hvordan blir vi kvitt dette?», men «hva skal vi bygge?» Navnet kommer fra det engelske to construct – å konstruere, å bygge opp. I stedet for å bruke all energien på atferden vi ikke vil ha, definerer vi hvilke ferdigheter hunden trenger for å lykkes i situasjonen – og så lærer vi den dem. Steg for steg. Så enkelt er prinsippet. (Og ja, vi skal vise deg nøyaktig hvordan det gjøres.)

Tilnærmingen ble formulert av atferdsforskeren Israel Goldiamond på 1970-tallet, i en artikkel vi kommer tilbake til, og er senere videreutviklet av blant andre T. V. Joe Layng. Og her er noe viktig: dette er ikke en ny og alternativ «vitenskap». Den hviler på nøyaktig samme læringsvitenskap som all annen atferdsanalyse – forsterkning, konsekvenser, betingelser – men bruker den med en annen strategi. Løsningen på et problem er nesten alltid et nytt repertoar, ikke et hull der den gamle atferden pleide å være.

For deg som jobber med hund, betyr det et skifte i blikket. En hund som bjeffer på gjester er ikke først og fremst «en bjeffer som må dempes» – det er en hund som mangler en god måte å håndtere gjester på. Jobben er å gi den en. Legg merke til at dette ikke er å være mild for mildhetens skyld; det er en analytisk forskjell. Så lenge målet bare er å fjerne bjeffingen, står du igjen med et tomrom – og tomrom har en lei tendens til å fylles av det nest beste hunden finner på. Definerer du i stedet hva den skal gjøre i stedet, bygger du noe som kan stå av seg selv.

Dette er hele kurset i miniatyr. Alt vi går gjennom herfra – de fire programspørsmålene, den ikke-lineære analysen, verktøykassen – er måter å svare grundig på det ene spørsmålet: hva skal bygges, og hvordan?

«Hunden min hopper på folk» kan angripes på to måter. Du kan prøve å stoppe hoppingen: snu ryggen til, kjefte, holde igjen. Eller du kan lære hunden en hilseferdighet som fungerer bedre for den enn hopping gjør – for eksempel å stå med fire poter i bakken og få kontakt og godbiter nettopp der. Det siste er konstruksjonelt. Og det er det siste som varer.

Kilder

• Goldiamond, I. (1974). Toward a constructional approach to social problems: Ethical and constitutional issues raised by applied behavior analysis. Behaviorism, 2(1), 1-84.
• Layng, T. V. J. (2009). The search for an effective clinical behavior analysis: The nonlinear thinking of Israel Goldiamond. The Behavior Analyst, 32(1), 163-184.