Fra Kansas og utover – et fellesskap tar form

Utover 1970- og 80-tallet vokste presisjonslæringen fra ett universitetsmiljø til en levende bevegelse – og den organiserte seg på sin egen, karakteristiske måte: rundt DELING AV CHARTS. Lærere, klinikere og forskere møttes for å legge diagrammer på bordet og lese dem sammen. Ut av dette vokste de faste institusjonene: et eget tidsskrift – Journal of Precision Teaching (senere Journal of Precision Teaching and Celeration) – der artiklene handlet om ekte data fra ekte elever, tegnet på standardcharts alle lesere kunne tolke umiddelbart. Tenk over hvor radikalt det er: et vitenskapelig tidsskrift der ALLE grafer har samme akser!

I 1990 fikk bevegelsen sin formelle organisasjon: Standard Celeration Society (SCS), som siden har vært tradisjonens hjem – med årlige konferanser (International Precision Teaching Conference) der «chart shares» fortsatt er selve høydepunktet: praktikere viser frem charts, forsamlingen leser med, og diskusjonen handler om det eneste som teller – hva dataene sier, og hva som bør gjøres. Ingen PowerPoint-tåke kommer unna en celerationslinje.

Geografisk spredte tradisjonen seg fra Kansas og Montana utover Nord-Amerika, og etter hvert til Europa og resten av verden – særlig båret av autismefeltet og private læringssentre (mer i modul 8). Den forble likevel alltid en liten tradisjon målt i hoder – og en STOR målt i resultater per hode. Et misforhold vi kommer tilbake til med både ærlighet og temperament i modul 8. For nå: vit at når du lærer dette, blir du del av et konkret, levende, gjestfritt fellesskap med femti års samlet chartlesing i ryggen.

SCS-konferansenes chart share-tradisjon har en uskreven regel vi elsker: du får ikke bare vise frem suksessene dine. Flate linjer, mislykkede faser og revurderte planer deles med samme selvfølge – for det er der læringen bor. Prøv å finne en pedagogisk konferanse med samme forhold til egne feil. Vi venter.