Presisjonslæring og «vanlig» atferdsanalyse

La oss plassere presisjonslæringen på kartet – for har du tatt våre andre kurs, lurer du kanskje: er ikke dette «bare» atferdsanalyse? Ja og nei, og begge deler er viktige. JA: presisjonslæringen ER atferdsanalyse – den bygger på Skinners frie operant, frekvens som grunnmål, og konsekvensenes makt. Lindsley var Skinner-student til fingerspissene og sa det gjerne selv. NEI: den er en egen måletradisjon med tre kjennetegn som skiller den fra det meste av anvendt atferdsanalyse (ABA) slik den vanligvis praktiseres:

1. Standardisert måling. Der ABA-studier bruker alskens grafer med elastiske akser, insisterer PT på ETT diagram med faste proporsjoner – slik at all verdens data kan leses og sammenlignes med samme blikk.
2. Frekvens, alltid. Der mye ABA-praksis måler prosent riktig, intervallregistreringer eller «antall per økt», holder PT fast på antall per minutt mot en kjent telletid.
3. Metodenøytralitet. PT foreskriver ingen tiltak – den måler ALLE tiltak like nådeløst, og kombineres derfor gjerne med det som virker: Direct Instruction, frekvensbygging, presisjonsstyrt shaping … you name it.

Sagt med et bilde: atferdsanalysen er verktøykassen; presisjonslæringen er tommestokken, vateret og loggboken. Du bygger ikke hus med bare måleutstyr – men prøv å bygge rett UTEN. De tre kursene dine henger dermed sammen slik: Atferdsskolen ga deg lovene, Byggetegningen ga deg byggefilosofien, og dette kurset gir deg måleinstrumentene som forteller om byggingen faktisk går etter tegningen. Til slutt i modul 10 knytter vi alle tre sammen for godt.

Lindsley var selv spiss i tunga om skillet: mange atferdsanalytikere, mente han, hadde forlatt Skinners mest dyrebare gave – den kontinuerlige frekvensmålingen – til fordel for grovere mål og pyntede grafer. Presisjonslæringen kan derfor leses som en vennlig, men bestemt påminnelse innenfra: tilbake til grunnfjellet. Tell. Tegn. Beslutt.