Patologisk og konstruksjonelt grunnsyn

Goldiamond skilte mellom to grunnorienteringer i alt endringsarbeid – og når du først har sett skillet, kommer du til å se det overalt. Den patologiske (eliminerende) orienteringen ser problematferd som et symptom på noe sykt eller ødelagt, noe som skal bort. Suksess måles i fravær: mindre bjeffing, mindre trekking, mindre knurring. Den konstruksjonelle orienteringen ser den samme atferden som en løsning hunden har funnet – og spør hvilke bedre løsninger vi kan gjøre tilgjengelige. Suksess måles i nærvær: nye ferdigheter som fungerer for hunden.

Og nei, dette er ikke bare filosofisk pynt. Forskjellen styrer hvilke verktøy du griper til. En eliminerende plan ender lett i straff, korrigering, eller i at hunden rett og slett stenges vekk fra alt den ikke takler. En konstruksjonell plan ender i undervisning.

Merk deg dette, for her går mange i baret: også «snille» metoder kan være eliminerende. Å ignorere hunden til den «gir opp» å hoppe er mildt, javisst. Men det er fortsatt et rent fjerningsprosjekt – ingenting nytt blir bygget. Orienteringen handler om målet (fjerne vs. bygge), ikke om metoden føles hyggelig.

Det er også et menneske- og hundesyn i dette. Goldiamond målte kvalitet i frihetsgrader (degrees of freedom) – hvor mange reelle, godt betalte valgmuligheter individet har. En hund som «oppfører seg fint» bare fordi alt annet er sperret eller straffet, har ikke fått et bedre liv – den har fått en smalere verden. Konstruksjonelt arbeid vil det motsatte: en hund som kan mer, ikke en som tør mindre.

Oppsummert: de to grunnorienteringene

	Patologisk (eliminerende)	Konstruksjonell
Syn på atferden	Et symptom på noe sykt eller ødelagt, noe som skal bort	En løsning hunden har funnet
Suksess måles i	Fravær: mindre bjeffing, mindre trekking, mindre knurring	Nærvær: nye ferdigheter som fungerer for hunden
Planen ender i	Straff, korrigering, eller i at hunden stenges vekk fra alt den ikke takler	Undervisning

To trenere ser samme hund knurre når noen nærmer seg matskåla. Den ene sier: «Vi må få bort knurringen.» Den andre sier: «Vi må lære hunden at folk ved skåla betyr at noe godt kommer, og gi den en trygg måte å ha måltidene sine på.» Førstemann kan «lykkes» ved at hunden slutter å knurre – og biter uten forvarsel i stedet. Sistemann endrer hva situasjonen varsler, bygger et alternativ som virker, og knurringen blir rett og slett overflødig. Hvem av de to ville du overlatt hunden din til?

Kilder

• Goldiamond, I. (1974). Toward a constructional approach to social problems: Ethical and constitutional issues raised by applied behavior analysis. Behaviorism, 2(1), 1-84.
• de Fernandes, R. C., & Dittrich, A. (2018). 'Expanding the behavior-analytic meanings of "freedom": The contributions of Israel Goldiamond'. Behavior and Social Issues, 27, 4-19.