Problematferd er vellykket atferd

Nå kommer en setning som kan kjennes rar første gang: problematferden til hunden din virker. Den er ikke tilfeldig, ikke «dum», og ikke et tegn på at noe er ødelagt i hunden. Atferd som gjentar seg, gjentar seg fordi den lønner seg – den produserer noe hunden trenger, eller fjerner noe hunden vil bort fra. Goldiamond kalte slik atferd rasjonell: gitt hundens erfaringer, ferdigheter og situasjon er den rett og slett et fornuftig valg.

Hunden som bjeffer og kaster seg mot andre hunder, oppnår som regel noe konkret: den andre hunden føres bort, eller avstanden øker. Hunden som stjeler sokker, får kanskje det eneste sikre jaktspillet i huset – hele familien i full bevegelse på tre sekunder. «Problemet» er, sett fra hundens side, en løsning.

Betyr det at atferden er grei for oss, eller bra for hunden på sikt? Selvsagt ikke. Poenget er knallhardt praktisk: når vi forstår hva atferden løser, vet vi nøyaktig hva den nye ferdigheten må levere for å kunne konkurrere. En erstatning som ikke gir hunden minst like god uttelling, taper. Hver gang. Dette er kanskje den enkeltinnsikten som skiller trening som holder fra trening som kollapser andre uka: du konkurrerer alltid mot noe som allerede virker.

Legg også merke til hva denne innsikten gjør med skyldfølelsen. Så lenge du tror hunden er «vrang», er du frustrert og maktesløs. I det øyeblikket du ser at den gjør noe fornuftig gitt regnestykket sitt, blir jobben plutselig konkret: finn ut hva den vinner, og bygg en bedre måte å vinne det samme på.

En hund gjør utfall mot syklister, og syklistene «forsvinner» hver gang (de sykler jo videre – de skal hjem til middag). Fra hundens ståsted: utfall = faren borte. 100 % suksessrate. Vis oss den treningsmetoden som kan skilte med samme statistikk! Skal en alternativ atferd vinne, må den gi hunden det samme utfallet gir – for eksempel at ro på trygg avstand pålitelig fører til at ekvipasjen buer unna, med kontroll, forutsigbarhet og litt godbit på kjøpet.

Kilder

• Goldiamond, I. (1974). Toward a constructional approach to social problems: Ethical and constitutional issues raised by applied behavior analysis. Behaviorism, 2(1), 1-84.