Atferd skjer alltid i en sammenheng

Hunden setter seg.

Det er en respons.

Men alene forteller den oss overraskende lite.

Satte hunden seg etter et verbalt signal? Da treneren stoppet? Foran matskåla? På eget initiativ mens den ventet? På vått underlag? Etter at en annen hund forsvant?

Atferd skjer alltid under betingelser.

Noen av disse betingelsene har lært funksjon. Andre er bakgrunn. Og vi vet ikke alltid på forhånd hvilke forskjeller organismen har lært å reagere på.

Dette er særlig viktig i hundetrening fordi treneren selv leverer et helt stimuluslandskap samtidig:

kroppsstilling, blikk, håndplassering, utstyr, avstand, treningssted, belønningslomme, rytme og tidligere responser i økten.

Du tror kanskje det verbale ordet «sitt» er signalet.

Hunden kan ha lært «ordet + trener foran meg + hånden ved magen + kjøkkengulvet».

Ingen av delene krever at hunden «misforstod». Den lærte under de betingelsene du faktisk arrangerte.

Dette er en av grunnene til at generalisering krever trening. Når konteksten endres, er ikke den nye situasjonen identisk med den gamle fra hundens perspektiv.

Det samme gjelder mennesker. Du kan ha et repertoar som fungerer strålende ved skrivebordet og dårlig i et møterom. «Samme ferdighet» i hverdagsspråket kan innebære andre stimulusforhold i praksis.

Atferdsanalytisk tenkning gjør derfor en liten, men avgjørende språkendring:

Ikke bare hva kan hunden?

Men:

Under hvilke betingelser forekommer atferden pålitelig?

PÅ TRENINGSBANEN

Hunden går flott fri ved fot når du står klar med synlig godbitveske på treningsplassen.

I konkurranseringen er veska borte, miljøet er annerledes og rutinene før start er nye.

Hvis prestasjonen endres, har du ikke nødvendigvis oppdaget et motivasjonsproblem.

Du har endret stimulusbildet.

Kilder

• Skinner, B. F. (1938). The Behavior of Organisms.
• Catania, A. C. (2013). Learning.