Radikal behaviorisme - mer enn synlig atferd

Behaviorisme blir ofte karikert slik:

«Det som skjer inne i organismen finnes ikke. Bare synlig atferd teller.»

Det er ikke Skinners radikale behaviorisme.

Skinner benektet ikke tanker, følelser, smerte eller andre private hendelser. Poenget var at de tilhører den samme naturen som resten av verden og må analyseres etter de samme vitenskapelige prinsippene.

Forskjellen mellom en offentlig og en privat hendelse handler først og fremst om tilgang.

Du kan se at jeg løfter hånden.

Du kan ikke direkte observere at jeg i dette øyeblikket tenker på kaffe.

Jeg har bedre tilgang til den private hendelsen enn du har. Men det gjør ikke tanken til en liten, uavhengig årsaksmotor som slipper å forklares.

Her må vi også være presise: ikke alle private hendelser er nødvendigvis atferd. Smerte kan for eksempel fungere som en privat stimulus eller inngå i fysiologiske prosesser, mens privat tale eller tenking kan analyseres som atferd. «Privat» beskriver tilgang, ikke én bestemt funksjonell kategori.

Dette gjør radikal behaviorisme langt mer interessant enn «bare observerbar atferd».

En hund kan naturligvis også ha hendelser vi ikke har direkte tilgang til. Vi kan ikke spørre hunden om privat verbal atferd slik vi kan spørre et menneske, men vi trenger heller ikke late som om kroppen er tom på innsiden.

Det metodiske kravet er enklere:

Ikke bruk en privat hendelse som et uforårsaket sluttpunkt i forklaringen.

UNDER LUPEN

«Jeg gikk ikke inn fordi jeg var redd.»

Frykten kan være helt reell.

Men vitenskapelig kan vi fortsatt spørre hva som gjorde disse private og offentlige reaksjonene sannsynlige, og hvilke konsekvenser det å gå unna fikk.

Følelsen forsvinner ikke fra analysen. Den får en plass i den.

Kilder

• Skinner, B. F. (1945). The operational analysis of psychological terms.
• Skinner, B. F. (1953). Science and Human Behavior.
• Skinner, B. F. (1974). About Behaviorism.