Seleksjon gjennom konsekvenser

Darwins naturlige seleksjon ga biologien en forklaring på hvordan komplekse egenskaper kan utvikles uten en planlegger som tegner sluttproduktet på forhånd.

Skinner så en viktig parallell i atferd.

Organismer varierer i hva de gjør. Noen variasjoner får konsekvenser som gjør lignende responser mer sannsynlige senere. Over tid endres repertoaret.

Variasjon → seleksjon → endret repertoar.

Skinner beskrev seleksjon på tre nivåer:

Fylogenetisk seleksjon: naturlig seleksjon former biologiske egenskaper gjennom generasjoner.

Ontogenetisk seleksjon: konsekvenser former individets atferd gjennom livet.

Kulturell seleksjon: praksiser kan vedlikeholdes og endres gjennom konsekvensene de har i grupper og samfunn.

I hundetrening arbeider vi først og fremst på det ontogenetiske nivået.

Shaping er et nesten rent demonstrasjonseksempel. Hunden varierer. Treneren forsterker noen variasjoner og ikke andre. Fordelingen endres. Så flyttes kriteriet, og nye variasjoner selekteres.

Det er verdt å merke seg at konsekvenser ikke reiser bakover i tid og «belønner» responsen som allerede er over. Den relevante effekten viser seg i framtidig forekomst av lignende responser under relevante betingelser.

Og konsekvensene selekterer ikke trenerens intensjon.

De selekterer den atferden som faktisk inngikk i kontingensen.

PÅ TRENINGSBANEN

Du vil forsterke rett utgangsstilling.

Men klikket kommer konsekvent etter at hunden har rukket å vri bakparten litt ut.

Etter tjue repetisjoner blir den lille vridningen tydeligere.

Konsekvensene brydde seg ikke om tegningen du hadde i hodet.

De selekterte det du faktisk traff.

Kilder

• Skinner, B. F. (1953). Science and Human Behavior.
• Skinner, B. F. (1981). Selection by consequences.