Hvorfor måle treneren

En hund lærer ikke raskere enn treneren klarer å levere.

Det høres selvsagt ut. Konsekvensen er det ikke: ferdighetene til den som holder klikkeren, setter et tak på hva dyret kan lære — og det taket er usynlig så lenge ingen måler det.

Et regnestykke

En atferd har flytmål på tjue repetisjoner i minuttet. Treneren leverer åtte forsterkere i minuttet.

Da kommer hunden aldri til tjue. Ikke fordi den ikke kan lære det, men fordi det ikke finnes nok anledninger i økta. Treneren er flaskehalsen, og hunden får skylda.

Dette er ikke et tenkt eksempel. Åtte leveringer i minuttet er ikke uvanlig hos en trener som ikke har målt det, og tjue repetisjoner er et helt normalt flytmål.

To halvdeler av samme system

Canis har to måleverktøy, og de hører sammen:

Grunnferdigheter for lydighet måler dyrets atferd. Hva hunden kan, hvor flytende, og hva som gjenstår.

Benchmarkingsystemet — systemet — måler trenerens atferd. Hva føreren kan, hvor flytende, og hva som gjenstår.

Førersiden setter tak på hundesiden. Det er derfor de to må leses sammen, og det er derfor dette systemet finnes.

Hva systemet ikke er

Det er ikke en eksamen. Det produserer ingen totalskår, ingen rangering, ingen bestått eller strøket. Se artikkel 0.10 for hva det faktisk gir deg.

Det er ikke metodespesifikt. Det vurderer hvordan du håndterer kontingenser, ikke hvilken teknikk du velger. To trenere som gjør helt ulike ting, kan skåre likt.

Og det er ikke en liste over feil. Hvert nivå beskriver hva du kan — aldri hva du mangler. Det er en bevisst konstruksjon, og den er forklart i 0.3.

Hva du får

Et byggepunkt. Ett sted å begynne, valgt av data framfor av magefølelse.

Systemet måler åttiseks ferdigheter i tre lag, og finner den ene som ligger lengst under sitt mål. Den er neste oppgave. Ikke fordi den er viktigst i seg selv, men fordi den setter tak på flest andre.