Konstruksjonell orientering

Systemet beskriver hva treneren kan. Aldri hva treneren mangler.

Det er ikke høflighet. Det er en konstruksjonsregel med praktiske konsekvenser.

Hvert nivå er en repertoarbeskrivelse

Formen er alltid den samme: kan X, under betingelse Y, med pålitelighet Z.

Ingen nivåbeskrivelse formuleres som feilrate, avvik eller fravær.

Regelen i praksis: enhver formulering som inneholder «mister», «unnlater», «klarer ikke», «for sent», «uten å» eller «ingen» skal skrives om til hva treneren utfører.

Det er dødmannstesten anvendt på systemet selv — og «hva skal treneren gjøre i stedet?» som omskrivingsmotor.

Hva det gir

Stigen blir et program framfor en karakterskala.

Nivå N+1 er ikke «litt bedre enn N». Det er det neste byggetrinnet fra N — formulert som noe du kan gå i gang med.

Sammenlign de to formuleringene:

Fraværsformulert	Nærværsformulert
«Mister markørtimingen under bevegelse»	«Avgir markør innen 0,3 sek på responser i stillstand»

Den første forteller deg at noe er galt. Den andre forteller deg hvor du står, og hva neste trinn er.

Metodenøytralitet

Systemet vurderer kontingenshåndtering, ikke teknikkvalg.

Prosedyrer skåres på målbare effekter, ikke på kategori. Funksjonelle definisjoner går foran intensjon: en konsekvens er forsterker bare hvis responsraten øker.

Det betyr at to trenere med helt ulike metodiske ståsteder kan skåre likt — og at en trener som sier hun forsterker, ikke får uttelling før tallene viser det.

Komponent og kompositt

En observert treningsøkt er en kompositt. Trenerens mekaniske ferdigheter er komponentene under den.

En svak kompositt er som regel et komponentproblem i forkledning.

Derfor måler systemet begge deler, og bruker komponentmålingen diagnostisk: den verktøyferdigheten som ligger lengst under sitt flytmål, er første byggepunkt.