Dominans og lederskap er begreper som diskuteres mye i hundemiljøer, samtidig forfektes viktigheten av å være over hunden i rang. Dette er kanskje noe en tidligere har sett på som mer viktig, men enda i dag er det mange hundeeiere og hundemiljøer som baserer hele hundeholdet på tanken om rang.
Tekst: Gry Løberg
Begrepene dominans og lederskap brukes om hverandre og hundelitteraturen er også uenig om hva dominans er. I boken «Din hund fortsetter» av Järverud beskrives dominans som noe som skjer mellom hunder og mellom hund og menneske. Hunden beskrives som dominant uavhengig av posisjonen den har i forhold til andre. Det ser ut som om dominans oppfattes som en egenskap en hund besitter, en egenskap en kan avle på.
Det finnes flere forskjellige tolkninger av dominans i hundelitteraturen, men de skal vi ikke ta med her. I artikkelen vil ulver eller viltlevende hunder brukes som eksempel. Når det er snakk om domestiserte hunder spesifiseres dette.
Hos alle arter må en konkurrere om ulike ressurser for å overleve. Dette gjelder spesielt arter som er sosiale og som lever sammen i en gruppe eller flokk. De konkurrerer om en parringspartner, et territorium, mat eller en annen ressurs som de måtte trenge, sette pris på og som er begrenset.
På lik linje konkurrerer vi mennesker om en jobb, det siste brødet som var igjen i butikken eller ære å berømmelse i hundesport. Slike ressurser som en konkurrerer om er gjerne begrensede og derfor vil noen individer ha fordeler fremfor andre. Men for å kunne utnytte flere av disse ressursene som er viktig, f.eks. å nedlegge en elg eller pare seg, er det viktig å kunne samarbeide. Derfor må ulvene i en flokk ha kontakt med hverandre og de må ha et system som regulerer konkurransen. Konkurranse mellom individer av samme art kalles intraspesifikk konkurranse.
Når to individer konkurrerer kan det bli avgjort enkelt.
- Eieren vinner
- Den raskeste vinner
- Den største vinner o.s.v.
Men ulempen med slike regler er at de ikke alltid trenger å bli fulgt. Hva om den sterkeste ikke ønsker å respektere at den andre hadde maten først?
Det er flere ulike faktorer hos hvert individ som bidrar til å avgjøre hvem som vinner. Disse egenskapene kalles «resource holding potential» (evnen til å beholde en ressurs) forkortet RHP.
Det som i størst grad påvirker RHP er dyrets størrelse, vekt, alder og kjønn. I alle konkurranseforhold mellom to hunder vil den med størst RHP vinne resursen.
Hos ulver er både kjønn og alder viktig. Og det ser ut til at hanner vinner over tisper, voksne individer vinner og yngre. Hos domestiserte hunder er ikke dette helt slik, noe vi skal komme tilbake til senere. En direkte kamp er en stor risiko for begge parter, de kan risikere å bli skadet og til og med dø. Om de ikke blir skadet bruker de mye energi på kampen, noe som kan være en stor kostnad, spesielt om det er knapphet på mat. Det er som regel taperen som lider størst tap, men vinneren taper også noe i form av tapt energi. Tapet måles i energien som har gått med til kampen samt risikoen for å bli skadet. Direkte og alvorlige kamper mellom ville dyr er sjeldne. Og det er utviklet mekanismer som vil redusere kostnaden ved å kjempe. Det er to hovedmekanismer.
- Å redusere intensiteten i kamper – hvor alvorlig de sloss.
- Å redusere frekvensen i kamper – hvor ofte de sloss.
Når hunder møter en konkurransepartner ser de an sjansene for å vinne kampen. Dette kan de gjøre ved å vise seg fram gjennom ritualer. Slike ritualer er noe dyr bruker i den innledende fasen i alle konflikter.
Se f.eks. på hilse ritualet hos hunder. De går forsiktig mot hverandre, gjerne i en bue for å ta en titt på hverandre. Deretter snuser på hverandre og så kommer de i fysisk kontakt. Slike hilseritualer kan gå over i lek som også kan bidra til å måle den andre parten.
| Dominant atferd | Subordinant atferd |
| Positur: Stiv i kroppen, Høyreist stilling, ørene opp eller framov | Positur: trekker seg sammen og gjør seg liten, ørene flate, halen oppunder magen, hodet er fritt for rynker, trekker munnvikene tilbake, slikker eller strekker ut tungen, senker eller vender blikket vekk. |
| Plassering av labber: Plasserer framlabbene på skuldrene til den andre | Underdanig buet positur: bakkroppen er buet og hodet er senket og vendt til en av sidene, fører ofte til at hunden legger seg i bakken og løfter et av bakbeina for å vise kjønnsorganene mens den har halen mellom beina og ørene flate. |
| Pinning: biter eller tar tak i den andres snute og trykker den ned mot bakken. | Underdanig sitt: sitter på baken og legger haken inn mot brystet og av og til kommer med en labb mot den dominante samtidig som den vender blikket og hodet vekk. |
| Stå over: Står over den andre, som ligger på bakken, med en høyreist positur. |
Tabell 1 Dominante og subordinante atferdsmønstre hos ulver. Tabellen er hentet fra Bradshaw (1995)
Gjennom disse ritualene kan hundene avdekke muligheten til å vinne tilgangen over resursen utenom å gå gjennom en direkte kamp.
Før partene kommer så langt som til en kamp vil signalene som blir gitt i ritualet bli mer intens. Et eksempel kan være T-posisjonen, hvor den ene hunden står i rett vinkel mot den andre gjerne med hodet over ryggen eller nakken, eller til og med en labb på ryggen. Hunden kan forsøke å ri på den andre parten, og begge hundene kan stå relativt stiv i kroppen med hodet, ører og hale hevet. Intensiteten øker så lenge partene ikke er enige om hvem som er den dominante.
Ved ethvert tidspunkt vil partene være i stand til å avmåle den andres sjanser til å vinne for så å trekke seg tilbake. Den som trekker seg tilbake erklærer den andre som den dominante. Dette er viktig å merke seg, det er altså ingen dominant hund før en har trukket seg tilbake og erklært den andre som den dominante.
Det er tre viktige faktorer som vil avgjøre utkommet av et slikt møte mellom to konkurrenter.
- Det er ulikheten i RHP hos de to individene
- Den verdien som de konkurrerende føler for ressursen
- Risikoen, eller kostnaden, hver konkurrent møter om aggresjonen øker
Hvert individ vil kunne evaluere sin sjanse for å vinne eller tape konkurransen og kunne oppføre seg deretter. Vanligvis vil den hunden som har vurdert at den vil tape konkurransen signalisere sitt valg ved underdanig atferd. Denne atferden er designet for å stoppe videre utvikling av aggresjon.
Eksempel:
Ulver vil vende blikket vekk, legge halen mellom beina, senke ørene, senke kroppen og bevege seg sakte vekk fra ressursen som det var konkurranse om. Alle vurderinger som den gjør er basert på antagelser. Hver hund/ulv vil gjøre en kvalifisert gjetning over sjansene den har til å vinne med bakgrunn i:
- Informasjon som den fikk fra konkurrenten
- Suksess mot liknende konkurrenter fra tidligere møter
Derfor vil mer erfarne hunder/ulver ta en bedre og raskere avgjørelse enn unge uerfarne individer. Dette kan vi overføre til at eldre eller mer erfarne domestiserte hunder oppfører seg mer rolig og behersket i møter med fremmede hunder. De ser fortere hvordan den andres RHP er i forhold til sin egen og den vil lettere tilpasse seg den andre.
For å få mer informasjon om mulighetene for å vinne en kamp må hvert individ ta større sjanser. Intensiteten i ritualet må bli høyere slik at de får mer informasjon ut av den andre parten og på det grunnlaget kan gjøre et så godt valg som mulig.
Dette reduserer mulighetene for at den andre parten kommer unna med en løgn (noe domestiserte hunder gjør oftere enn ulver). Økningen i intensitet skjer vanligvis ved at de kommer nærmere hverandre og at de kommer i mer fysisk kontakt. Men med dette øker sjansene for at begge parter kan bli skadet.
Likedan må et individ som ønsker å flykte fra en slik konflikt vise sterkere underdanige signaler for å komme unna helskinnet. Bare i sjeldne tilfeller vil konflikten øke til en full kamp.
Alvorlige kamper finner sted når ingen av partene kan finne klare ulikheter mellom hverandre når:
- RHP hos begge er den samme
- Og verdien av ressursen er lik
Om verdien av ressursen er stor for en part vil det utlikne risikoen som er nødvendig for å få vinne ressursen.
I ekstreme tilfeller kan en se at tapet av ressursen har så stor innflytelse på overlevelse for egen del eller for avkom, at alle andre ulikheter blir meningsløse. Altså om ressursen betyr liv eller død. Eksempel:
La oss si at du er ute på byen og har akkurat vært i minibanken og tatt ut 500 kroner. Når du kommer rundt hjørnet møter du en diger fyr. Han er nesten to meter høy, veier minst 150 kilo, har masse arr i fjeset og står der med balltre i hånda. Han sier: «Gi meg penga dine». Du ser an situasjonen og vurderer livet som viktigere enn 500 kroner og gir fra deg pengene for å slippe fra det hele. Samme natt våkner du av at det er noen lyder inne på rommet til datteren din på 4 år. Du står opp og tusler inn til henne. Der ser du den samme mannen som ville ha pengene dine. Datteren din er en så viktig ressurs for deg at du er villig til å gå inn å jage mannen ut.
Her ser vi de to samme personene i to ulike situasjoner, men utfallet av konflikten er ulikt. I begge situasjonene var det den digre mannen som var den største og sterkeste, men verdien av ressursen var avgjørende for utfallet.Liknende situasjoner kan vi også se med to hunder. Om den ene er mer interessert i mat enn den andre og den andre hunden setter størst pris på en god liggeplass.
Ulver er territorielle dyr. De velger seg et ledig leveområde og markerer dette med urin og andre lukter for å signalisere til mulige inntrengere at dette er mitt territorium. Når en er eier av et territorium blir en automatisk eier av alle ressurser i territoriet. Derfor vil kamper om territorier ofte være mer alvorlige enn andre typer konflikter. Slike kamper, som ofte er alvorlige, er mer sjeldne.
Et utfall av en kamp om et territorium er avhengig av at begge parter i ettertid husker hvem som er den rettmessige eier og oppfører seg deretter ved fremtidige møter.
Læring, hukommelse og gjenkjennelse er viktig for hvordan dyr konkurrerer med hverandre. Ulver som kjenner hverandre konkurrerer sjeldnere og mindre intenst enn de som ikke kjenner hverandre. Det gjør også hunder som bor sammen og som er oppvokst sammen.
I konkurranse mellom individer som kjenner hverandre, og som husker utkommet av tidligere konflikter er det viktig med informasjon om:
- RHP til konkurrentene
- Verdien av ressursen for hver av deltakerne
- Kostnaden ved å konkurrere om denne ressursen
Hver konkurrent kjenner derfor muligheten for å vinne en konkurranse over en ressurs før konflikten settes i gang. Tilgangen til en ressurs kan derfor bli avklart uten at partene trenger å konkurrere eller vise signaler for å avklare et forhold.
Utkommet av de nye ressursene som de måtte støte på kan derfor baseres på hver konkurrents læring av ulikheter i RHP som måtte eksistere mellom individene, verdien av ressursen og kostnaden ved en kamp til å vurdere hvem som vil få tilgang på ressursen i en mulig konflikt.
En hund kan derfor lære gjennom gjentatte konflikter at det er mindre sjanse for å vinne over den andre over den aktuelle ressursen. Derfor vil de slutte å kjempe eller la vær å kjempe. Hunden vil vanligvis vise underdanig atferd i forkant av en mulig konkurransesituasjon for å unngå aggresjon. Denne hunden blir vanligvis omtalt som den subordinate hunden og vinneren for den dominante. Dette lærte forholdet blir derfor kalt dominansforhold Et dominansforhold er avhengig av at en hund har lært at det vil tape i konkurranse med et annet. Dette baserer seg på læring og erfaring. Om ingen av individene har lært at de vil tape og begge begynner å opptre på en underlegen måte, vil det ikke etableres et dominansforhold.
D
B
E
A
C
Figur 1
Derfor kan det være mange forhold mellom hunder som ikke er avklart.
Et dominansforhold bidrar til å redusere graden av aggresjon mellom to hunder. Figur 1 viser dominansforhold mellom ulike individer i en gruppe. I denne gruppen vil individ C ha høyest rang ettersom C er den dominante i fleste forhold til de andre.
Dominante dyr kan bare eksistere om et annet individ har inntatt posisjonen som den subordinate. Derfor kan en ikke si noe om en hund er dominant eller ikke såfremt den ikke har noen å måle seg med. En dominant hund kan altså ikke eksistere alene. Denne er en kjent misforståelse hvor folk forteller om sin egen hund og sier «Denne hunden er veldig dominant», men der og da har ikke hunden noen å måle seg med og derfor kan vi ikke si noe om denne hundens dominansforhold.
I en gruppe av dyr er det mulig å se hvilken posisjon, eller rang, et individ har basert på dennes dominansforhold. Dominansforhold etableres mellom to og to individer. Om en har en gruppe hunder eller ulver vil hver hund/ulv etablere et dominansforhold til hver av de andre individene ovenfor hver enkelt ressurs. Slike strukturer mellom flere individer kalles dominanshierarki. Jo flere forhold en hund er dominant i, jo høyere på rangstigen vil denne hunden være. I motsetning, jo færre forhold en hund er dominant i, jo lavere på rangstigen vil denne hunden være. Nettverket av forhold innen gruppen og den rangen som hvert individ har, kalles et dominanshierarki.
Rang i en gruppe har ingen betydning for individet og er kun relativt. Om sammensetningen av gruppen endres ved at en hund går ut av gruppen eller det kommer en ny til, vil også rangen til medlemmene endres. Ved å etablere et dominansforhold vil både frekvensen og intensiteten i aggresjoner mellom individer reduseres, såfremt signaler mellom dem blir brukt.
Dominans forklarer hvorfor subordinate dyr av og til får tilgang til ressurser når de konkurrerer mot individer som en tidligere anså som dominante.
Eksempel:
Fox observerte at en ung ulvevalp tok en matbit fra den truende munnen til den høyest rangerte ulven i en flokk. Dette kan forklares ved at valpen anså maten som mer verdifull enn eldre medlemmer av flokken, og var derfor mer villig til å konkurrere hardere for matbiten. Kostnaden ved å beholde maten var større for den voksne ulven enn å la ulvevalpen få den.
Ellers har dere som har flere hunder kanskje observert at dominansforholdet mellom to av hundene ikke er stabilt, det endrer seg fra situasjon til situasjon. Hvor verdien av den aktuelle ressursen varierer. Dominans kan også forklare hvorfor subordinate individer alltid har tilgang til spesielle resurser.
Det kan hende at det er noen underliggende fysiologiske ulikheter som gjør at en subordinant hund verdsetter en ressurs mer enn den dominante. F.eks. kan en hund være mer sulten, eller den kan være et annet sted i utviklingen eller i brunstsyklusen.
Om ulikheten i RHP ikke er så stor, trenger ikke verdien av ressursen å utgjøre så alt for mye før forholdet blir endret. Den vanligste faktoren er som regel RHP.
For å kunne avgjøre den gjennomsnittlige statusen til et individ i en flokk er det viktig å se på statuen ovenfor forskjellige ressurser. Har du to hunder kan du ikke avgjøre dominansforholdet på bakgrunn av hvem som alltid kan ta fra den andre maten. Du må se på alle mulige tilgjengelige ressurser som liggeplass, leke, tilgang til eier eller andre personer, mat også videre. Et dominansforhold mellom disse to hundene vil avgjøres av antall dominansforhold denne ene har flere enn den andre. Dominans forklarer hvorfor drektige tisper øker i rang innen en ulveflokk gjennom drektighetstiden. Dette kan ikke forklares med at tispene har fått en økning i RHP, men at de verdsetter ulike resurser mer gjennom drektigheten og er mer villig til å vise aggresjon for å få tilgang til ressursen.
Dominans forklarer hvorfor dyr som kjenner hverandre viser aggresjon ovenfor hverandre når de treffes igjen etter å ha være separert en periode. Om du har to hunder og du har vært bortreist med en av dem, vil det være en viss sjanse for at de vil sjekke om RHP har endret seg.
Om denne kontrollen skjer uten at det er en konkret ressurs til stede, vil partene få en nærmere innsikt i den andres RHP.Det er den subordinate som har mest å tape om statusen mellom den selv og den dominante ikke stemmer. Derfor vil det alltid være den subordinate som vil komme til å ta initiativet til en slik kamp. En selvsikker og dominant hund kan også av og til vise seg fram for å forsterke sin overlegenhet og kampevne gjennom aggressive ritualer.
Gjennom lek vil hunder bli kjent med og samle inn informasjon om den andres RHP uten å risikere å bli skadet, som en gjør gjennom en kamp. Derfor kan mange potensielle konfliktsituasjoner gå over i lek. Men denne leken kan være av en slik art at den kan plutselig bryte over i en kamp. Dominans kan også forklare hvorfor to hunder kan fortsette og sloss med hverandre når en tredjepart er borte. Når den tredje hunden er til stede er det rolig.
En av hundene, vanligvis den som blir angrepet (B) og den som er borte (C), har dannet en koalisjon. De støtter hverandre og kan derfor sammen oppnå en høyere RHP, enn om de var alene. Når en av de allierte er borte (C), vil den gjenværende (B) bli angrepet av (A) som da har større RHP. Dette er fordi den gjenværende skal lære sin virkelige RHP.
Figur 1 Viser RHP hos en og to hunder som lever sammen. Når hund C forlater gruppen får hund A større RHP enn det B har alene og det oppstår en konflikt.Det domestiserte miljøet og teorien om dominans
Alle argumenter som er gitt baserer seg på hundenes fitness. I et domestisert miljø er det menneskene som kontrollerer avlen, gir hunden mat, stell og ev. veterinærbehandling.
Hunder som er involvert i kamper lider ikke så mye, og det er ikke sikkert at det påvirker fitnessen så mye som deres ville artsfrender. Dette betyr at kostnaden ved å vise aggresjon er mindre hos domestiserte hunder. Kostnaden ved å lyve blir derfor også mindre. Derfor vil en anta at det er vanligere å lyve hos hunder enn hos ulver. Hvorfor vil da f.eks. en Yorkshireterrier true en Rottweiler?
En hund som er aggressiv mot andre hunder vil med større sannsynlighet ikke bli brukt i avl. Dette kan kompenseres ved at hunden danner veldig sterke bånd til eieren. Eieren vil dermed velge å bruke den i avl fordi det var «den beste hunden jeg hadde», «god vakthund», «god lydighetshund» og så videre. Hunder kan med andre ord ha andre egenskaper som hundeeier setter pris på og som gjør at hunden allikevel blir brukt i avl. Hunder som en hengivne ovenfor eieren, har en sterk følelsesmessig tilknytning og
A
C
B
RHP = 1,5
RHP = 2
som samtidig vinner på utstilling, vil med større sannsynlighet bli brukt i avl. Samtidig vil hunder som er kastrert/sterilisert ikke kunne delta på utstilling og hunder som gjør det bra på utstilling blir vanligvis ikke kastrert.
Rasestandard bestemmer hva som er akseptabel atferd og ikke for de ulike hundene. Derfor kan hunder av noen raser bli brukt i avl selv om de er aggressive, fordi det er akseptert og er en del av rasestandarden.
En oppreist holdning, selvsikker gange m.m. er egenskaper som er positive i utstillingsringen og som samtidig er atferder som signaliserer dominans. Hvordan vil avl på slike egenskaper påvirke signalisering og kommunikasjon mellom hunder som ønsker å finne ut av hverandres RHP?
Til daglig er det mye snakk om at hunden skal ha en posisjon som ligger lavere enn hundeeier på rangstigen. Det er mange meninger om hvordan man oppnår dominans.
Bl.a. beskrives etablering av dominans mellom hund og menneske ved bruk av makt. Her skal en når som helst vise hunden hvem det er som er sjefen ved å legge hunden ned eller gi den et såkalt nakketak. Disse metodene baserer seg på å kopiere atferder som en mener ulver har seg i mellom. Men problemet med disse er at en tvinger en hund inn i en underdanig posisjon. Slik tvang gir ikke hunden selv mulighet til å finne ut av eierens RHP for så eventuelt å underkaste seg. Et annet problem med slike råd er at de ikke trekker inn noen attraktiv ressurs å konkurrere over.
Hunden kan i flere situasjoner heller bli redd fordi den ikke forstår hvorfor den ble lagt i bakken eller blir tatt hardt i nakken. Hundeeier kan oppfatte at han/hun har et etablert dominansforhold ovenfor sin hund, men i virkeligheten er hunden kanskje redd og viser underkastelse for å forhindre aggressive utfall fra hundeeiers side. Hunder som har et etablert dominansforhold viser ikke frykt for hverandre, de trenger faktisk ikke vise noe spesielt.
Tar en utgangspunkt i denne artikkelens teori om dominans vil det være tilgangen på attraktive ressurser som vil styre dominansforholdet mellom hund og hundeeier. Attraktive ressurser for en hund kan f.eks. være mat, leker, en attraktiv liggeplass eller tilgang på oppmerksomhet fra eier. Vanligvis er det ikke noe problem med dominansforholdet mellom hund og hundeeier, men av og til oppstår det slike problemer og da må en begynne å styre tilgangen på ressurser. Vanlige problemer mht dominans er at hunden forsvarer sin ressurs (mat, leker, gjenstander, soveplass m.m.) eller vil styre hundeeiers bevegelser i huset ved å sperre adgangen til rom eller passasjer i huset.
For å oppnå status som den dominante må en ta kontroll over attraktive ressurser og tildele de til hunden når en selv ønsker det. F.eks. kan hundeeier samle sammen leker, gnagebein og andre gjenstander som hunden vanligvis har tilgang på når den vil, for så å gi de til hunden når du selv ønsker det. Om hunden setter stor pris på din oppmerksomhet, er dette også en ressurs du kan tildele hunden når du finner det for godt. Slike tiltak trenger en ikke sette inn uten at en har problemer med dominans.
Attraktive ressurser varierer noe mellom hunder, derfor er det fint om hver hundeeier kan kartlegge dette hos sin hund. Slike attraktive ressurser kan også brukes som forsterkere i hundetrening.
Dominans har til formål å redusere forekomsten og intensiteten av aggresjoner mellom hunder. De erfaringer er hund har i møter med andre hunder vil gjøre den bedre i stand til å avgjøre en annen hunds RHP. En hund kan ikke være dominant om den ikke har noen å måle seg med. Dominans endres fra situasjon til situasjon, derfor kan en hund være dominant i et øyeblikk for så å være den subordinate i neste øyeblikk.
Kunnskaper om dominans kan hjelpe til med å forklare konflikter mellom hunder. Hunder kan f.eks. ikke ha en avklart dominansforhold eller de vil forsøke å sjekke om den andre parten har endret sin RHP siden sist. Det kan forekomme at to hunder har dannet en allianse mot en tredje hund som har høyere RHP en hver enkelt av de andre.
Et etablert dominansforhold mellom to individer reduserer forekomsten av aggresjoner.. Derfor vil etableringen av et dominansforhold gå greiere for seg. Dominans er ikke det samme som lederskap. Dominans handler om konkurranse om ressurser og hvem som får rettighet til de forskjellige ressursene.
Referanser
Beaudet, R og Dallaire, A (1993) Social Dominance Evaluation: Observations on Campbell’s test. BVCE Vol. 1
Bradshaw, WS og Lea AM Dyadic Interactions Between Domestic dogs. Antrozoös, Vol. V, Nr 4
Drews, C. (1993) The concept and definition of dominance in animal behaviour. Behaviour 125(3-4) 1993
Drummond, H. og Canales, C. (1998) Dominance between body nestlings involves winner and looser effects. Animal Behaviour 55, side 169-1676
Fox, MW., Beck, AM., og Blackman, E (1975) Behavior and ecology of a small group of Urban Dogs. Applied Animal Ethology 1, side 119-137 Ginsburg, BE (1987) The wolf pack as a socio-genetic unit. I Frank H (ed) Man and Wolf. Dr W Junk Publishers.
Hsu, Y. og Wolf, LL. (1999) The winner and loser effect: integrating multiple experiences. Animal Behaviour 57 side 903-910
Jenks, SM og Ginsburg, BE (1987) Socio-sexual dynamics in a captive wolf pack. I Frank H (ed) Man and Wolf. Dr W Junk Publishers. Lockwood, R (1979) Dominance in wolves – useful constrict or bad habit? The behaviour and Ecology of Wolves. (Ed E. Klinghammer) side 225-245. Garland STMP Press, New York.
Mainero, JS. og del Rio, CM (1985) Cheating and taking advantage in mutualistic associations. I The biology of mutualism. (ed D. H. Boucher) Croom Helm, London And Sidney
Mendl, M. og Deag, JM (1995) How useful are the concepts of alternative strategy and coping strategy in applied studies of social behaviour? Applied Animal Behaviour Science 44, side 119-137
Pal, SK (2003) Urine marking by free-ranging dogs in relation to sex, season, place and posture. Applied Animal Behaviour Science. 80 (2003) 45-59
Pal, SK., Ghosh, B. og Roy, S. (1998) Agonistic behaviour of free-ranging dogs in relation to season, sex and age. Applied Animal Behaviour Science 59 (1998) 331-348
Scott, JP (1967) The evolution of social Behavior in Dogs and Wolves. American Zoologist side 373-381.
Sherman, CK., Reisner, IR., Taliaferro, LA og Houpt, KA. (1996) Characteristics, treatment, and outcome of 99 cases of aggression between dogs. Applied Animal Behaviour Science 47 side 91-108
Unsheim, ARJ. (1997) Aggressive conflicts amongst dogs and factors affecting them. Applied Animal Behaviour Science 52 side 229-242 Van Hoof, J og Wensing, JAB. (1987) Dominance and its behavioural measures in captive wolf pack. I Frank H (ed) Man and Wolf. Dr W Junk Publishers.
Wickens, Stephen., Hubrecht, R., Buckwell, T., Grgory, D., Robb, D., Wilsson, M. og Rochlitz, I. (2000) Report of the 2000 UFAW/RSPCA Carnivore Welfare Group meeting.