Til Turid Rugaas

Jeg har en Grosser Schweizer Sennenhund tispe på 2,5 år.
Caddy er en veldig stor og snill jente, med en meget kraftig dyp stemme.
Har en gml. nabo som syns hun har en kraftig tøff stemme, så hver gang han ser henne så boffer han på henne, samme om det er fra veien, vinduet eller bilen, bare for at hun skal begynne å boffe. Hun tror derfor nå at folk vil at hun skal boffe på dem, menn spesielt.
Har bedt ham tusen ganger om å slutte med det, men han vil ikke høre på meg .

Klubben vi trener i har bedt meg om å dempe henne, da noen mener hun bråker for mye og kan virker aggressiv, noe hun ikke er.
1.
Når det kommer folk til, går hun mot dem med et BAAOOO og stopper rett foran dem.
Dette er etter hva jeg vet en raseting. Så kommer hun med en dyp o lyd som kan høres som knurring, men som absolutt ikke er det. Hun liker ikke å bli klappet på hodet.
Er personen brå i bevegelsene trekker hun seg unna, og noen mener hun er utrygg.
Er det en rolig person som legger hånden på hodet hennes, kaster hun litt på hodet for å få hånden ned på halsen sin. Noen tror da at hun er aggressiv og skal bite dem, mens hun egentlig vil føre hånden til halsen hvor hun gjerne vil bli strøket eller klødd.
Hvordan kan jeg dempe disse lydene best ?
2.
Har også fått klage på at hun høres aggressiv ut når hun leker.
Er hun trygg på hunden så ”knurrer” hun når de leker.
Når det kommer en hund så ”fryser” hun. Liker hun den ikke går hun en stor bue rundt, er hun ikke helt sikker går hun en liten bue rundt og er det en venn så kaster hun seg over den med et brøl og prøver å rulle den rundt. Så løper de rundt og leker mens hun ”knurrer” fornøyd.
Denne lyden har hun om det er hun som løper først eller sist.
Det hender hun ”tygger” på halsen og brystet deres mens hun ”knurrer”. Stopper hun opp gir de henne labb for at hun skal fortsette, noe hun da gjør.
”Knurringen” er verst de første 15-20 min.
Hun har alltid hatt denne lyden når det gjelder hunder hun er trygg på. Det er ingen andre i familien hennes som har den, så vi vet ikke helt hvor hun har fått den fra.
Jeg har alltid sett på ”knurringen” som en del av henne, og vet at hun ikke er aggressiv selv om det kan høres slik ut. Hun kan høres ut som en egen hundeslåsskamp, der hun leker.
Hvordan kan jeg fjerne ”knurringen” uten at hun føler at hun blir straffet for å være glad ?
3.
Vi trener nå litt forsiktig ved at hun møter en av disse hundene av gangen, mens vi går tur. Hun er i bånd og når hun ”knurrer” trekker/står jeg rolig og sier : ROLIG. Blir hun stående litt uten lyd, sier jeg: flink pike, og da vanker det en godbit. Når vi har holdt på en stund, ca 15-20 min er hun roligere og slippes fri.
Er dette riktig fremgangsmåte eller er det annet jeg heller bør gjøre ?

Vennlig hilsen
Claude

Svar fra Turid Rugaas

Du kan ikke fjerne disse lydene. Lyder er en naturlig del av en hunds uttrykksmåte, og noen hunder har mere lyd enn andre, slik er det bare. For å ta det siste først, så lærer hun ikke noe av det med hensyn til lydene sine. Du bygger antagelig opp en masse frustrasjoner og stress hos henne på denne måten. Hun vil assossiere ros og godbit med det hun fysisk gjør (står, sitter osv ) – eller med den hun ser på. Det er mest sannsynlig. Lydene kommer mer eller mindre av seg selv, og vil ikke forbinde hverken det ene eller andre med dem.

Ikke trekk i bandet. Ikke si noe. Du kan la henne komme rolig dit, eller du kan lære henne å følge med deg (Les boka mi «Hva gjør jeg når hunden drar i bandet?» – der står det om hvordan du kan få hunder til å følge deg).

Det viktigste er at du IKKE fjerner lydene hennes, men kan begrense dem noe, kanskje, ved måten du gjør ting på. Jeg ville f.eks. gå turer med andre hunder (altså ikke møte dem, det er mye mere stressende). Gå tur i samme retningen, og la hundene bli rolige med hverandre. Jo roligere ting du gjør med din hund og sammen med andre hunder, desto roligere blir hun i slike situasjoner. Hun vil antagelig alltid ha denne brumme-koselyden, og den må du ikke prøve å fjerne.

For å være helt ærlig, så ville jeg heller velge andre steder å gå med hunden, og andre folk å være sammen med, enn de som ikke tåler lyder fra en hund.

Når hun er sammen med andre hunder, så se på de andre hundene hvordan de takler lydene hennes, – DE vet som regel veldig godt hva de betyr. Be de andre folkene om å se også, så kanskje de forstår. Hunder lar seg ikke lure, slik som folk gjør.

Driv med litt konsentrasjons-arbeid, som søk og finn og spor – det vil være godt for henne.

At hun har mere lyder enn de andre i kullet har ikke så mye å si. Noen mennesker er også født mere skravlete enn andre. Hun kan også ha utviklet det fordi hun har fått oppmerksomhet på det. Det beste er å overse det helt. (I noen tilfelle er det mere lyder i en hund når de er stresset eller frustrerte, og så roer det seg noe når de blir roligere selv.

Jeg ville egentlig foreslå for deg at du får en vurdering av noen som kan en del omdette – jeg kan gjerne prøve å finne noen du kan yhenvende deg til. Det er lettere å si noe mere nøyaktig når en har sett og hørt hunden. Men i alle fall må du ikke prøve på å fjerne disse lydene. Det vil skape så store frustrasjoner hos hunden at du kan få virkelig problemer. Bjeffing kan vi stoppe når det blir for mye, piping forteller oss om stress hos en hund, og da må vi jobbe med det. Glad-lyder ville jeg ikke tenke på å fjerne. Bare hvis det er plagsomt mye ville jeg prøve å begrense det noe-. Men du kan altså muligens gjøre noe med selve situasjonene, slik at stresset blir mindre. Det vil du antagelig kunne få hjelp til å finne ut av.

Turid Rugaas