Hei!
Jeg har en sheltie-hann på 3 år,som vi ville prøve
å parre med en sheltie-tispe på 6 år.(Hun har vært
parret før).Det var 12.dagen(trodde tispe-eieren)
Hundene fikk gjort seg kjent med hverandre,og vår
hanne var SÅ «giret» på dette her,at han holdt på
å gå «i spinn»!Han snuste og slikket og vasket tispa igjenn og igjenn.Så det var tydelig at han visste hvor han skulle,og hun var så klar hele tiden og lot ham villig holde på.Men han fikk det ikke til.Jeg prøvde og løfte ham opp og hjelpe
ham til,men DET ville han ikke.Da vred han seg unna og småknurret.De holdt på i 2-3 timer.Det
foregikk innendørs(på stua),da det var så kaldt ute.Det endte med at vi ga opp.Hvorfor klarte han
det ikke? -Vi skjønte ingen ting.Trodde at dette
skulle «gå sin naturlige gang»,men den gang ei!
Hilsen en «Sheltie-mamma» som er kjempeglad i sin
lille venn.

Svar fra Veterinær Cecilie Strømstad

Hei, sheltie-mamma!
Dessverre er ikke dette med parring av hund alltid like enkelt….. Det er ikke sjelden at hunden ikke får det til på egen hånd, og dyrlegen må trå til med en hjelpende hånd (bokstavlig talt).
Du gir meg for lite info til at jeg kan si sikkert hva som var årsaken i deres tilfelle, men jeg kan si litt om de vanligste årsakene.
En årsak kan være at man bruker en ung og uerfaren hannhund som blir for ivrig, og ikke klarer å fokuserer på hvor han skal treffe. Bruker man denne hannen på en erfaren (dvs tidligere parret) tispe, som kanskje er litt streng og irettesettende, kan ting ofte bli vanskelig. Et annet problem man også kommer borti noen ganger, er at hannhunden eller tispa er for fokusert på å gjøre eier til lags, til «å få gjort noe». Dette ser man særlig på lydige hannhunder som har vært korrigerte for å ri på andre tisper/personer/gjenstander tidligere. Løsningen da kan ofte være så enkel som å ikke la eieren være tilstede.
Det er selvfølgelig også viktig å utelukke om det er noe medisinsk som kan være årsaken til det mislykkede forsøket. Klarer fex hannhunden å «skafte ut» (dvs trekke forhuden bakover på penis), kan det være sår og/eller betennelser på kjønnsorganet? Dette er viktige faktorer å tenke på.
I tillegg er det selvfølgelig viktig at tispa er på riktig tid i løpetiden, og at hun lar seg parre. Er man i tvil om tidspunktet, kan man få hjelp av dyrlegen til å kartlegge dette.
Dersom man skal «hjelpe til» slik at hannhunden skal få det til, er det best at dette gjøres av en erfaren person som kan bidra uten å stresse/irritere hundene for mye. Det er flere hundeeiere som har blitt bitt i slike situasjoner.
Dersom det er aktuelt å prøve igjen å parre denne hannhunden med denne tispa, kan det være lurt å alliere seg med en erfaren person på forhånd. Dersom hundene ikke får til et vellykket ”treff ” den første dagen, kan det være lurt å avtale hjelp hos dyrlegen dagen etter. Hun/han kan da evt tappe hannhunden og inseminere tispa.
Lykke til!

Hilsen veterinær Margareth B. Hals
Tromsdalen Dyreklinikk