Dette temaet har jo vert oppe før men stort sett bare om hva er årsaken.

Min gutt på 10 mnd har i den siste tiden funnet ut at alt skal jokkes på, alle tisper og stort sett alle mennesker som lukter hund. Det er ingen tvil om at han jokker (spesielt på mennesker)når han er stresset men utover det så kan han ha en helt rolig dag og treffe tisper som han treffer hver dag, man-fred og skal til å jokke. Det er jo veldig greit at de ordener opp i det selv for tispene liker jo selvfølgelig ikke jokkingen og sier bestemt ifra og det skjønner han. Dette blander ikke jeg meg i og hunden min gir seg raskt (om han ikke er stresset vell og merke, da tar jeg han bort). Han får heller ikke jokke på mennesker og har alltid blitt stoppet tidligere når han var mindre om han begynte.

Det jeg tror og lurer på er om det bare er hormonene som raser noe veldig akkurat nå. Innimellom ser jeg jo at det er stress, men ikke hele tiden. Går det over av seg selv eller kan jeg forvente at han holder på med dette i lang tid fremover? Ellers kan jeg jo si at jeg jobbe hele tiden med å dempe stresset.

Svar fra Arne Aarrestad

Hei

Ja de ungdommene, de har ikke helt kontroll. Hormonene kribler i kroppen, lager stress og ungdommen mister kontrollen.

Det er ganske vanlig at spesielt hunder i den alderen rir på forskjellige ting når de er oppstresset av en eller annen årsak. Det er også meget store individuelle forskjeller. Ofte vil usikkerhet også være en av de større årsaker. Det vil være nyttig å vite om det er usikkerhet i de situasjonene hvor din hund rir på mennesker. I så fall må dette håndteres som usikkerhet og ikke kun stress og hormoner. Usikkerheten trenger ikke være overfor menneskene, men fremmede hunder siden det kun er mennesker som lukter hund han rir på.

Det er fullt mulig at dette vil roe seg med tiden, men ikke sikkert og uansett bør du gjøre noe med dette nå.

To ting kan lett gjøres og begge krever at du kan utføre kontakttrening (frivillig øyekontakt) med hunden i alle miljø. Du skal da belønne hunden for kontakt med deg i forbindelse med mennesker som han vil kunne ri på. Dette vil føre til at han roer seg, stresset reduseres og interessen for de andre menneskene reduseres. Riingen vil forsvinne.

Det andre er at disse menneskene utfører samme treningen. Det er å anbefale at det er du som trener da det er mest ønskelig med fokus på og kontakt med deg.

Et annet enkelt alternativ er å gi hunden et godbitsøk hver gang du treffer fremmede mennesker som lukter hund. Det fjerner problemet der og da, men ikke nødvendigvis på sikt.

Det at du jobber med å dempe stresset kan løse problemet, men du må huske på at stress alltid har en årsak og det er den du må jobbe med. Forhåpentlig har du kontroll på det.

Lykke til
Arne Aarrestad
www.siddishundeskole.com