Hei.
Har et problem. Min 12 år gamle schæfer har aldri vært kranglete. I hele sitt liv har han vært i slosskamp 1 gang. Det var 1 år gammel, og en gang prøvde han å få en golden i slosskamp, men det var ikke min hund sin skyld at det ikke ble slosskamp. Nå er han kranglete med alle. Har ikke turd å slippe han med ukjente hanhunder, da han viser tydelig at han kunne tenke seg å ta de, både med korppsholdning og med brumming. Med en gang han ser en annen hund eller tror han ser så begynner han å vise bust og brumme. Hvis jeg vet at det er en tispe, så slipper jeg han og da blir det ikke noe problem. Hvis det er en hanhund så tør jeg ikke slippe han, da han er gammel og jeg ikke anser at han har godt av en slosskamp.
Han er frisk, sprek etter alder, går 1 times tur med de andre hundene og hopper og spretter, og hjertet er bra ifølge dyrlege, men hørselen er lik 0. Nesen fungerer utmerket, synet er jeg ikke helt sikker på.
Jeg syntes det er pinlig å ha han med på steder som det er mange hunder, for han viser dårlige tegn ovenfor andre hunder.
Alle sier at det å få gammel hund, det er så veldig greit, for da takler de alt, men jeg har opplevd det motsatte. Jeg syntes det er spesielt vanskelig å ha gammel hund, både i forhold til andre hunder og hjemme i forhold til den ene hannhunden jeg har som er ung. Han blir trakasert av den gamle, og er veldig kuet av det når han er til stede. Derfor så må jeg hele tiden være tilstede hvis det ikke skal bli noe bråk mellom den gamle og unge. Eller hive ut en av de, slik at den unge får leve sitt egne åpne liv.
Kan komme med flere opplysninger hvis nødvendig.
Hva mener dere kan gjøres , har dere noen gode forslag?? Så vid meg bekjent, så syntes alle med gamele hunder at det er veldig behagelig, så det kan se ut som jeg er den eneste som har dette problemet.

Svar fra Fjellanger hundeskole

Hei

Jeg tror nok ikke du er alene om dette problemet. Mange gamle hunder roer seg ned, men det finnes nok en del av som kan bli sære på sine gamle dager.
Hvis hunder endre atferd plutselig er det naturlig å undersøke om dette kan ha medisinske årsaker; spesielt hvis hunden har smerter av et eller annet slag. Aktuelle ting i denne sammenheng er dårlig tannhelse eller tannskader (dette er ikke så lett å se som det kan virke), skjelett smerter eller stoffskifteproblemer for å nevne noen muligheter. En grundig veterinærundersøkelse er et naturlig sted å starte.

Hvis hunden hører dårlig, og kanskje ser dårlig kan det føre til at han i større grad enn tidligere overaskes av andre hunder, og av den grunn blir engstelig fordi han opplever dem som uforutsigbare. Hvis han for eksempel ikke kan høre at de knurrer er det kanskje ikke så lett for ham å respondere passende. En del gamle hunder kan nok også blir mer aggressiv fordi de er mer sårbare. Mange har jo kanskje unngått slåsskamp fordi de har vært på høyde med situasjonen, og klart å overbevise de andre om det. Hvis de ikke lenger føler seg like selvsikker kan det føre til endring i atferd.

En del gamle hunder blir også redd og slett senil. Hills markedsfører nå et for B/D (brain diet) som skal forebygge aldersdemens hos gamle hunder og i noen tilfeller bedrer demenssymptomer. Det kan være vel vært et forsøk. Det er godt mulig at andre forprodusenter har samme type for.

Kanskje er det fornuftig å la være å slippe hunden løs med fremmede hannhunder (eller hannhunder han ikke kan omgås fredelig). Med en såpass gammel hund er det ikke sikkert det er så hensiktsmessig å sette i gang så veldig mange tiltak for å få den til å fungere sammen med andre hunder. Det er vanskelig å få til under de beste omstendigheter, og det ta lang tid.

I forhold til den unge hannhunden du har hjemme ville jeg prøvd meg med time-out. Hver gang den gamle hunden viser tegn til å starte situasjoner som har til hensikt å undertrykke den andre leder du den stille og rolig ut av rommet til et sted hvor den blir alene. Unngå å snakke til eller at i hunden når du fjerner den. Ofte kan det være en fordel å la den gå med et kort tau inne. La den være der 1-3 minutter og slippe den inn igjen uten å gi oppmerksomhet. Det er et poeng å isolere hunden uten at den får oppmerksomhet.

Ellers gjelder jo de vanlige reglene for hvordan en unngår trøbbel mellom hunder som bor sammen: vær tydelig med hensyn til hvem som har privilegier (den gamle får mat først, får gå ut først, inn først osv). Den andre får holde seg unna hvis en av dem får kos. Hvis den som får kos knurrer eller viser aggresive signaler til den andre avslutter du kosen og viser den bort. Hvis den andre nærmer seg bevisst i en slik situasjon kan du isolere den (dvs time-out) Ikke la hunden selv få ta initiativ til kontakt med deg, ta i stedet selv initiativ til kontakt når hundene er i ro. Dette har til hensikt å hindre at hunden tror at de har retten til kos, og kan skaffe seg dette når det passer dem.
Gi hundene klart definerte liggeplasser slik at det ikke blir en kilde til konflikt, og forsøk generelt å unngå at hundene får ta initiativ til ting som tur, foring etc, og gjør det i stedet selv når hundene er rolig og avventende.
Lykke til!
Med vennlig hilsen
Maj-Brit Iden
Fjellanger Hundeskole AS