Hei,
jeg er den lykkelige eier av en 5 år gammel hannhund. Han er en dominant selvsikker hannhund. I møte med andre hunder er han rolig, utagerer aldri..men viser klart med sitt kroppspråk at han vil være sjef..høy stiv hale, logrer, legger snuten over nakken på den andre. Møter han hannhunder som ikke i hans hode utgjør noen trussel overser han de enkelt og greit.
Han har ikke uventet en rimelig sterk kjønnsdrift og er svært glad i damene 😉
Han har kun sloss en gang, da med en like dominant sort elghund på samme alder, straks elghunden underkastet seg backet han ut av situasjonen og vi fortsatte turen sammen i største fordraglighet.
Jeg trener han i bruks og i gruppen vår er det en hannhund på samme alder som er veldig lik min hund i størrelse, oppførsel, rolig, selvsikker. Disse to hundene har møtt hverandre et par ganger tidligere (tilfeldig møte til og fra bil) da i bånd og ingen av de utagerte, de bare målte hverandre med blikket en kort tid før de gikk videre.
Så hadde det seg slik at gruppa skulle gå en tur sammen..med på turen var det også endel tisper. Vi holdt gutta i bånd,med god avstand mens tispene løp løs. Straks tispene kom i nærheten reagerte våre to hannhunder på hverandre…knurret, glefset og kastet seg frem. Da de var i bånd og med endel meter mellom ble det ikke noe problem. De ble straks korrigert av oss hundeførere og vi fortsatte turen. Resten av turen var de rolige, men jeg merket at de hadde hverandre i øyekroken.
Gutta kan oppføre seg i bånd, men det mest ideelle hadde jo vært at de kunne gå løs sammen. Det er helt tydlig at tisper i nærheten forverrer situasjonen mellom de.
Er det noe håp om at disse to kan klare å omgå hverandre på en fredelig måte, løse uten å bråke? Jeg har ikke lyst til at disse to, store hundene skal barke sammen for jeg tror ingen av de to underkaste seg den andre med det første! Hva skal til for at de fungerer sammen løse? Er det i det hele tatt noe håp om det eller skal vi bare fortsette å holde de adskilt?
2 dominante hannhunder – hvordan få de til å fungere sammen
Svar fra Runar Næss
Hallo hannhund-eier 🙂
Det høres ut som dere har noen fine hunder, så jeg vil si dette på ingen måte er håpløst. Hannene kan nok fint gå sammen, bare de får litt tid på seg. Det betyr at de først trenger å være sammen så mye som mulig, uten bånd – og uten tisper 😉
Ta noen turer med løse hunder bare dere to, la hundene være (gjerne sove) i samme bil, hus osv., så de lærer hverandre bedre å kjenne. Da blir det ikke så mye diskusjoner siden. Ikke få panikk om det blir litt «lyd» og leven mellom dem. Det er en del av spillet for at de skal bli bedre kjent.
Når dere også skal ha tisper med blir det selvfølgelig en større utfordring – særlig i nærheten av løpetid. Når løpetiden nærmer seg vet hannene lenge før dere gjør det, garantert, så det blir å følge nøye med på atferden til både hanner og tisper. Da er alle regler ut vinduet og hannene må høyst sannsynlig (les: garantert) i bånd. Det er ingen trening eller rutiner som kan kjempe mot seksualdriften 😉
Her som med nesten all annen trening, er det viktig at dere ikke går for fort fram. Både når det gjelder de to hannene og alle nye hunder som skal inn i gruppen. EN ny hund av gangen – bare løse hunder og god plass. Hold dere i bevegelse – ikke stopp opp. Ingen godbiter eller mat i nærheten i denne treningen, men rolige «god-ord» når de viser dempesignaler eller ignorerer hverandre i tette møter. La hundene finne ut av hverandre uten innblanding – så lenge det ikke blir skader, selvfølgelig. Tre hunder, så fire, så fem osv.. Og for all del IKKE snakk unødig til hundene eller forsøk å gi dem kommandoer når de er opptatt med hverandre. Det er veldig stressende for hunder å forholde seg til ukjente eller konkurrerende hunder, så hold alt stress til et minimum. Det samme gjelder vel egentlig menneskene 😉
Jeg har satt sammen mange hunder som i utgangspunktet har «hatet» hverandre, men jeg har brukt opp til en uke (heltid) på de mest hissige. På det meste har jeg hatt 7 mer eller mindre ukjente hunder av begge kjønn med ut i skogen – så det ER mulig. På en hundeskole i Oslo hadde vi regelmessig i løpet av en søndag 25 – 30 ukjente hunder løse sammen på et stort jorde etter endt kursdag. Dette gjøres da først to & to hunder, så i små grupper, til større grupper – før man setter det hele sammen (altså over TID). Men jeg har også sett hunder som jeg innser aldri kommer til å gå sammen. Da er det bare å stikke fingeren i jorda. Vurderinger må jo gjøres hele tiden av de som er til stede og observerer hundene, men ofte går det bedre enn man frykter.
Lykke til :o)
Mvh,
Runar