2 helt, helt forskjellige spørsmål!

Det ene gjelder dette med vepsestikk. Det er et spørsmål om vepsestikk som kom ut på åpent forum som fikk meg til å tenke på at det må jeg huske å spørre om! Vår schäferblanding på 5.5 år ble i sommer for første gang, stukket av veps. Faktisk 2 ganger med 1 ukes mellomrom. I begge tilfeller var vi langt avgårde uten mobiltlf.dekning så vi fikk ikke kontaktet veterinær der og da. Den første gangen ble hun stukket i foten som straks hovnet opp til størrelse med en tennisball. Hun pep, hadde bare lyst å legge seg men fikk ikke ro i kroppen. Det ga seg etter ca. 1 time. Den andre gangen fikk hun stikk i leppen, da hovnet hun voldsomt opp, pep en stund men sovnet så i 3-4 timer, dvs. hun virket helt utslått i den tiden. Deretter var hun helt fin igjen både mht. form og hevelse. Kan man bruke hoggorm-tabletter på dette? Videre så lurte jeg på om hun reagerer mer enn normalt på vepsestikk – hun har i tillegg en del elveblest-anfall, så hun er kanskje ekstra følsom for stikk etc. også? Hva kan vi gjøre hvis vi er langt avgårde fra dyrlege og hun skulle få et stikk nedover i svelget – jeg ser klart at da vil det kunne gå helt galt og eventuelle tabletter vil være vanskelig å få i henne før det tetter seg for mye. (Selvfølgelig får hun ikke lov å tøyse med veps etc., men et uhell kan fort skje slik vi opplevde i sommer).

Spørsmål nr. 2 gjelder basenjier. Moren til basenjien min skal avlives pga. hun har begynt å bite mennesker. Jeg følger med på en del amerikanske basenji-maillister (men greier ikke å skrive inn på dem selv, er data-amøbe), der snakker de mye om testing for noe hypothyroidxxx-greier som de gjør årlig på sine basenjier fra de er fyllt 3 år. De kobler det mye med adferdsforandringer, så jeg lurte på om denne tispas agressivitet kunne ha noe med det å gjøre? Videre er tispa blitt overvektig og har faktisk mistet fargen sin, fra å være flott rød er hun nå nærmest blek-gul. Jeg tror ikke eierne har sjekket henne hos veterinær for den slags fysiske årsaker. Tispa har alltid vært ganske skarp så de ser mer på dette som en slags aldersutvikling (men hun er bare 6 år gammel). Jeg tenkte at hvis jeg kunne foreslå noe konkret de kunne sjekke henne for, så gjorde de kanskje det før de eventuelt går til det skrittet å avlive henne. (Og så lurer jeg veldig på om jeg skulle begynne å få min basenji sjekket for sånt også..) Så har du noe forslag til hva sånt kan være? (Beklager at jeg ikke har fått med meg ordene, på listene snakker de mye om TSH-verdier m.m.)
Vennlig hilsen
Tonje

Svar fra Veterinær Cecilie Strømstad

1. Jeg synes du skal bruke kortsion tabletter på henne ved vepsestikk, slike en får for huggormbitt. Du får kjøpt beholdere til disse slik at hunden kan ha dem på halsbåndet, og du dermed kan gi dem innen få sekunder etter at hunden er bitt. Dette bør du og rekke ved fare for svelging av veps. Ellers må du forhøre deg med din dyrlege om du kan få en sprøyte med kortison som du kan ha med. I utganspunktet er dette litt betenklig da lekmann ikke skal sette injeksjoner, men dette er litt avhengig av din erfaring med slikt, og tillitsforhold deg og dyrlege imellom. Svelger hun en veps kan og iskrem, kald melk el være gunstig da rask nedkjøling ofte gir posetiv effekt.

2.Hypotyreose, som er en av de vanligste hormonelle sykdommer hos hund, skyldes for lav produksjon av hormonet tyroxin. Hormonet produseres i skjoldbruskkjertelen. Den vanligste årsaken til problemet er en sykdomstilstand i skjoldbruskkjertlenen, og dette kalles primær hypotyreose. Problemet kan også sitte i hypofysen, og kalles da sekundær hypotyreose. Tyroxin kalles «aktivitets» hormonet , og mangel på dette vil som regel resultere i symptomer som nedsatt aktivitet, økt varmekjærhet- hunden kvier seg for å gå ut i kulden, og endret pelskvalitet (hud betennelser, tørr og utrivelig pels).Mange viser nedsatt seksuell adferd, og testikler blir ofte mindre og tisper kan få løpetidsforstyrrelser. Mange går opp i vekt, og blir mer dorske og likeglade. Blodprøver vil ofte vise et endret blodbilde hva gjelder kolesterolnivå, og mange har en lett anemi. Tyroxin nivået kan måles vha en blodprøve. Behandlingen er livslang tilførsel av tyroxin som gis i tablettform. Friske foreldre kan få valper som blir syke. Da dette er en sykdom som gjerne kommer på godt voksne hunder, kan også tisper utvikle sykdommen etter at de er ferdig som avlshunder, og dermed ha ført genene videre.
Generelt gjelder det for mange hormonelle sykdommer at de sjeldent følger boka, dvs de færreste hunder viser alle symptomer, og noen kan vise helt andre enn de forventete.

For mye tyroxin produksjon fører til såkalt hypertyreose. Dette vil gi et dyr med økt aktivitetsnivå. Den vil få en rastløs adferd, og vil ofte gå ned i vekt. Dette er en meget sjelden sykdom på hunder, men ses oftere hos katter. Dette krever operativ inngrep.

Vennlig hilsen Marit Vader, Dyret i Sentrum AS, Narvik