Jeg har to forskjellige spørsmål.
Det ene som oppfølger til «fri hund i ulveomerådet». Jeg er rullestolbruker (som bruker elektrisk rullestol ute) men en 2 år gammel leonberger gutt. Jeg var i ulveomeråde her om dagen med ei veninne som også hadde hund. Hun fortalte at hun var blitt redd for å gå dit (i skogen var det flere som hadde sett ulv de siste dagene), men at med et menneske og hund til så turte hun. Så vi gikk og skravlet og lo høyt, med hundene i bånd. Turen var fin, men jeg kom til å tenke på om jeg hadde vært alene med hunden min…. Er jeg mer i fare fordi jeg er lavere i terrenget (sitter jo pga rullestolen) enn vanlig gående? har hørt at om man møter bjørn skal man reise seg så lang som mulig og strekke armene? Det er jo ikke fysisk mulig for meg å reise meg. Noen måte jeg kan kompensere annet enn å snakke?
Hva om ulven eller bjørnen stopper opp og ikke vil gå? hva gjør jeg da? Er det best da å slippe hunden slik at den kan redde seg selv? Best å ha med spray flaske….best å legge seg ned å spille død? (får neppe hunden til å gjøre det samme?).
Og så det andre spørsmålet, det har med dominans og lederskap å gjøre. Min hund har aldri vist dominerings signaler med noen av hunde-vennene hans (ikke mer enn vennlig «bryting»), eller mennske vennene hans. Men de stiste kvart året, hver gang vi er på hundekurs og instruktøren står og forklarer MEG noe blir hunden (som er veldig rolig til vanlig) vill og skal parre seg med instruktøren. hunden er da veldig bestemt Og vil ikke gi seg, før jeg drar han vekk og holder bestemt i båndet. I utganskpuntet har instruktøren ikke enda en gang henvendt seg til hunden, men til eieren. Allikevel skjer dette (hver gang). Hunden har ikke blitt påført noe form for straff eller negativ påvirkning. Min siste instruktør (i spor), sa han trodde grunnen var at hunden opplever at instruktøren prøver å være sjef over meg, og at hunden ikke aksepterer dette. Er det noe i det,? hunden har aldri vist lignende adferd hverken på mennesker eller dyr, bortsett fra instruktører. Hva tror du?
Jeg får nok ordnet på det, men det er årsaken jeg er intressert i.
Svar fra Runar Næss
Hei,
– godt å høre at du er ute og koser deg i naturen med «Leo», men selvfølgelig synd å høre at din venninne har blitt skremt av ulv, eller er det egentlig av mennesker hun har blitt skremt – jeg er aldri helt sikker på det der 😉
Du kan i hvertfall berolige henne med at ulven over hodet ikke representerer noen fare for henne. og heller ikke for hunden, så lenge hun har den i bånd eller i nærheten av seg. Jeg har full forståelse for at folk blir redd ting de ikke kjenner eller er vant med, det er helt naturlig, men det er godt dokumentert at ulv ikke representere noen (nevneverdig) fare for mennesker. At hun føler seg tryggere sammen med noen er jo bra, det er mange grunner til at man bør være minst to på tur i skog og fjell, men ulv er ikke en av dem.
Til din personlige situasjon vil jeg også si du kan ta det helt med ro. Det er ganske riktig at en av gjenkjennelsene på mennesket er at vi går på «bakbeina» hele tiden, men det er mye annet også, og ulv vil ikke ha noen interesse av å nærme seg deg selv om du sitter. Du har faktisk et stort fortrinn i forhold til å få en naturopplevelse få mennesker forunt, nemlig å SE en ulv. Vi gående skremmer vekk ulven lenge før vi får sett den med vår oppreiste og «fektende» holdning, men om man sitter, enten til hest, snøskuter, ATV eller rullestol, så skaper man mindre negativ reaksjon og får større mulighet til å se ulven før den lunter av gårde. Dette betyr altså IKKE at du er i noen fare, du har utelukkende en fordel her :o)
>har hørt at om man møter bjørn skal man reise seg så lang som mulig og strekke armene? Noen måte jeg kan kompensere annet enn å snakke?
I forhold til bjørn er det riktig at man kan ha en fordel ved å «gjøre seg stor», om bjørnen skulle være pågående. Sittende kan du «banne» og gjøre deg tøff i stemmen og (om mulig) slå ut jakken som et seil, slik at du virker dobbelt så brei. Optimalt ville være, om du har bevegelighet i begge armene, å ha et pledd eller fjellteppe/poncho bak ryggen som du kan slå ut til begge sider med. Da vil du bokstavlig talt bli 2 meter brei og skremme «fanden på flatmark» 😉 Om bjørnen mot all formodning ikke trekker seg unna, så må du holde deg kald og ikke prøve å stikke av. Bruk stolen og kjør MOT bjørnen noen meter – for så å trekke deg sakte tilbake UTEN å snu deg (du får «rygge på speilet», som de sier 😉 Følger bjørnen etter så gjør du det samme igjen; fort mot og sakte tilbake mot bil/folk, mens du hele tide gjør deg brei og støyende. Slipp hunden i et farlig møte med bjørn – ikke for å redde hunden, men for å redde DEG. Det kan nemlig være hunden bjørnen er etter, og da er det bedre at hunden stikker og bjørnen følger den et stykke så du kan komme deg i sikkerhet. Hunden klarer seg! Pepperspray (bjørnespray) er bra å ha i bjørneområder. Jeg har sett meget bra effekt av disse på brunbjørn, så hvorfor ikke? «Spille død» er siste utvei som kun må brukes når du faktisk ER angrepet av bjørn – ikke før!
Merk også at alt dette gjelder bjørn! Ulv representerer ikke den samme fare og du må f.eks. IKKE slippe hunden i møte med ulv – da er den ferdig. Hold bare hunden tett inntil deg, vent – og ta bilder 😉 Om du føler deg ukomfortabel, så kan du selvfølgelig bruke samme skremme taktikk som for bjørn.
Ditt andre spørsmål , om hundeatferd, er litt vrient å svare på.
Det at en hund rir på noen er i utgangspunktet vanligvis en dominat atferd, men her er det ikke godt å si hva som foregår i hodet på hunden din. Jeg tror nok instruktøren din er inne på noe riktig, om enn ikke nødvendigvis helt slik hunden oppfatter det. Hva våre 4-bente pelsvenner tenker vet vi jo ikke noe som helst om. Men det ER sannsynlig at hunden din finner situasjonen med instruktøren og deg tett på hverandre noe ukomfortabelt eller truende. Nærhet i seg selv er truende i hundeverdenen, og det er vanlig at en hund går imellom to personer som står tett – for å løse opp og dempe denne trusselen. Det er dog ikke vanlig at de rir på fremmede personer i denne sammenheng, men hunder er svært forskjellige. Det kan være i et ønske om å få «kontroll» over instruktøren (dominans), eller det kan være et utslag av frustrasjon. Det kan også være at nettopp denne instruktøren har en tispe med løpetid 😉 Som sakt; her er det flere muligheter og jeg har dessverre ikke noe mer nøyaktig svar.
MVH,
Runar Næss
