3 schäfer hannhunder.

Hei jeg har en 16 måneder gammel schäfer hannhund, som har 2 andre schäfere som turkamerater, disse er hendholdsvis 6 og 10 år gamle. Disse hundene har gått veldig fint sammen, lekt og kost seg slik hunder gjør, men i den siste tiden har stemningen begynt å bli litt spent mellom min hund og hunden på 6 år. Det ende med slagsmål en kveld, der hunden på 6 år satte min hund litt på plass. Det jeg lurer på er det mulig for tre hannhunder å leke sammen resten av livet, eller vil idyllen før eller siden bli brutt? Er det mulig at min hund nå prøver seg frem litt for liksom å se hvor landet ligger, og dermed skaper irritasjon hos hunden på 6 år, som føler at han må bekrefte sin possisjon i flokken. Humden på 10 år er den ubestridte leder, og overser min hund fullstendig. Hvilken singnaler skal vi se etter, for å lese tegn hos min hund på at den opponerer litt mot hunden på 6 år. Er f.eks høy haleføring alltid ett utfordrende tegn? Hva kan vi gjøre som hundeiere for å unngå slagsmål? Vi synes det er trivelig å ha hundene løse under kontrollerte forhold, men vi er redd for at det blir turer i bånd fremover.

Håper på et positivt svar hilsen Schäfervenn

Svar fra Turid Rugaas

Godt spørsmål! Jeg er veldig for at hunder skal kunne gå løse på tur sammen, men det hender av og til en må ha dem litt i band, for så siden å slippe dem igjen. Det har de ikke så vondt av. Den yngste tester ut litt, ikke for å overta noen rolle i flokken, men rett og slett fordi uttesting er en del av det å vokse opp, og han er antagelig både full av hormoner og lyst til å prøve seg, og da prøver han seg på den det er ufarlig å prøve seg på. Lederen i flokken, som bare overser ham, som du sier, gidder ikke ta den jobben, det blir nestkommanderende som gjør. Helt typisk situasjon. De vil kunne være litt anspente på hverandre en stund framover, men hvis slåssingen var bare bråk og ikke noe mere, så tipper jeg at det vil blåse over, men at dere må være litt påpasselige: – ikke gå på trange steder – ta dem heller i band akkurat der – ikke lag konkurranse-situasjoner (fort ut av bilen, mat, osv) – stopp tilløp til å bli anspent på hverandre (gå rolig fysisk imellom dem uten å si noe eller gjøre noe). Er dere for sent ute, slik at de allerede har begynt å vise anspenthet og er for tett til å gå imellom, så gå raskt i hver deres retning. Det vil som regel løse opp situasjonen fort.

Ikke snakk til eller ta på noen av dem når de er nær hverandre, det vil kunne oppfattes som støtte, og utløse bråk. Se etter trange steder og konkurransesituasjoner, pass på at ingen får støtte. «Management» er minst halve løsningen på slike problemer. – signaler vil være stivere bevegelser, se på hverandre for å «psyke» ut den andre, noen ganger høy haleføring, men det ville jeg ikke konsentrere meg om, da mister dere mye av det andre som foregår. Knurring noen ganger. Vi har en miljøgruppe hvor vi møtes en gang i uka og går tur sammen. Det kan være litt forskjellige hunder som kommer, men uansett tar vi hundene rolig i band ut av bilen, så det ikke blir noe stress fra starten av. De får gå litt rolig rundt og kikke på hverandre, men er ikke borti hverandre i det hele tatt. Så går vi på tur, og slipper dem. Noen vil leke, men de «voksne» vil ofte ikke. De vil bare gå på tur. Blir de unge for nærgående eller voldsomme, så får de høre det. Siste gangen hade vi en episode mellom to av de unge guttene. Når de blir litt anspente, så er det alltid en eller annen som bare går imellom, så løser det seg opp. Akkurat der va det veldig trangt, og de «bulket» i hverandre – hvorpå de begynte å slåss. Eierne bare gikk hver til sitt, og i løpet av 9 sekunder var det rolig (jeg teller alltid sekundene). Ingen skader selvfølgelig. Neste gang skal vi gå en hel tur i band, og passe på avstand og ro. Da får de tid til å lese hverandre uten å hisse seg opp. Deretter slipper vi dem igjen, tenker jeg, men passer på trange steder og løpetisper og lign.

Jeg tipper at hundene deres også vil kunne gå greit sammen senere. Den suverene lederen vil nok også sørge for det. Jeg tenker han blander seg hvis det skulle bli alvor, men dette er typisk «jeg er større og sterkere enn deg» – skryt fra en ungdom i hormon-alder. Skulle de fortsette å være anspente, så kan en gå med hunden i band en stund (PASS PÅ AT DET IKKE BLIR RYKKET I BANDET!) – vær nøye med det dere gjør, bli enige på forhånd hva dere skal gjøre hvis ting skjer – ingen opphissende ting under turen, som løping, ballkasting, pinnekasting, herjing – prøve kjemisk kastrasjon på yngstemann(piller, sprøyte) hvis det er hormon-kick som gjør det. Sannsynligheten for at dette går over med alder og riktig håndtering av dere er stor. Hunder er flinke til å lære seg å holde ro og orden – unntatt i en alder hvor de er tenåringer. Og for all del, ikke gå inn med kommmandering og «lederskap» og sånt i denne sammenhengen. Det vil bare skape forvirring og enda mere stress. Gjør som den egentlige lederen (10-åringen) – hold dere unna og overse tullet til yngstemann! Lykke til

Turid Rugaas