Hei!
Jeg har 3 spørsmål til deg (muligens med en viss sammenheng).
Nr 1. I denne tråden http://www.canis.no/innlegg.php?nr=31724&start=1 argumenterer du mot å veksle mellom lange og korte økter (motivasjonsøkter) og for å strekke runderinga gradvis. Det jeg lurer på er hva forskjellen er i praksis? Ved gradvis strekking vil man jo også veksle mellom lange og korte økter – men også ha alle variasjoner mellom? Og ligger det i argumentasjon for strekking at hvis man først har strukket runderinga pent og forsiktig til 800 meter så er det sjelden behov for å kjøre korte/motivasjons økter?

Nr 2. Jeg synes dette med strekking av rundering er vanskelig – er det en ide å lage treningsplaner med VFx med økende x(en plan per løype)? Eller er det for mange andre faktorer til at dette er praktisk i rundering.

Nr 3. Finnes det en mal for hvordan man setter opp en økt med VFx?

Svar fra Morten Egtvedt

1. Jeg er ikke imot å variere mellom korte og lange økter. Det jeg er imot er tanken om at «hvis man kjører korte økter med mange funn «fyller man opp» hundens motivasjon slik at den deretter tåler veldig lange økter med lite funn (før man igjen «reparerer» dette med å kjøre en eller flere korte økter osv).

Hvis du først har strukket runderinga gradvis vil hunden tåle å kjøre flere lange økter før atferden tar skade av det sammenlignet med tilfeller der strekkingen ikke har foregått like gradvis. Men kapasitetstrening er jo ikke bare forsterkningsskjema – hundens fysiske form spiller f.eks. også inn. Så en variasjon mellom kortere og lengre økter er nok uansett sikkert fornuftig, litt avhengig av hva slags hund du har. Marathonløpere kjører veldig sjelden treningsøkter på 42 km… Poenget er å være godt nok trent til at man vet man KAN gjennomføre en så lang økt som nødvendig når man trenger det.

2 og 3. Ja, det kan du forsåvidt gjerne. Men isåfall bør du lage en separat plan for hver løype du trener i. Eller ihvertfall en separat plan for løyper i flatt/åpent terreng, en annen for løyper i tett terreng, og en tredje for bratt terreng, en fjerde plan for løyper du aldri har rundert i før osv. Du skjønner poenget.

Husk at forsterkningsskjema er laget for laboratoriet. Praktisk rundering foregår i atskillig mindre stabile omgivelser, og derfor må alltid forsterkningsfrekvens tilpasses etter hva hunden er klar for i akkurat dette terrenget, på akkurat denne dagen, med akkurat disse figurantene, i akkurat denne temperaturen osv. Så en rigid plan er sjelden å anbefale. Ha gjerne en plan, men vurder hunden underveis og tilpass treningen etter hundens dagsform om nødvendig.

I stedet for å tenke etter rigide planer bør man enkelt og greit være nøye med å legge opp all runderingstrening slik at hunden (nesten) aldri går dårlige utslag. Hvis hunden aldri får sjansen til å gå dårlig/korte utslag, vil den ikke få trening i å gå dårlig. På hunden som er trent bra etter dette prinsippet ser man at når de blir skikkelig slitne ØKER de heller lengden på utslagene framfor å korte dem ned (ettersom de rett og slett ikke KAN gå korte utslag – de har jo ikke fått sjansen til å lære det!)

Og ikke minst: når du strekker runderinga skal du være særdeles nøye med at hunden ALDRI kjøres tom slik at den gir opp. Hvis hunden først opplever å gi opp, vil den gi opp raskere neste gang den møter litt motstand, og det er særdeles dårlig læring, spesielt for en redningshund.

Husk også å alltid belønne meget bra hos alle figuranter – og SÆRDELES BRA hvis hunden virkelig har jobbet hardt før den fik funn. Det hjelper også med på å aksellerere strekkingen.

Morten Egtvedt
http://www.hundetrening.no