Hei igjen Turid
Og takk for raskt svar. Der avverget du
at jeg gikk til anskaffelse av
sitronhalsbånd. Jeg skal fortelle litt
mere om Ricco.
Han er en ca.20 mnd chæfergutt. Jeg vet
egentlig lite om hva han har opplevd som
valp, men vet at han har vært veldig
isolert og for det meste hatt bare sine
to eiere å forholde seg til. Han har
vært veldig understimulert. Han ble mer
og mer vanskelig å takle for sine eiere
som reagerte med å isolere ham enda mer,
den kontakten han da hadde med folk var
negativ. Mye ukvemsord og avvisning. Han
var aldri en av flokken. Jeg har sjekka
litt i nabolaget der han bodde før. Der
var han nabolagets skrekk, en pest og en
plage. Han stakk av straks han hadde en
sjanse og lot seg ikke fange inn igjen.
Da kunne det være en bråte med folk som
jakta på han og prøvde å fange ham. (Jeg
hadde prøvd å rømme jeg også!).
Da jeg fikk ham var han svært ustelt,
men virka rolig og glad de gangene jeg
traff ham sammen med eierne. Men han
gjorde også da kraftige utfall mot
mennesker. Han var ganske rolig de
første par ukene. Men så starta
problemene. Jeg innså snart at jeg ikke
klarte å takle dette alene og tok
kontakt med ei flink dame i Hønefoss
hundeklubb. Hun heter Hilde Johnsen og
har lang erfaring med problemadferd hos
hund (kanskje du vet hvem hun er? Hun
jobber mye etter dine prinsipper.) Jeg
har trent i samråd med henne siden i
begynnelsen av Juni. Juni,juli og august
ble det mye sosialisering. Vi trente
sporsøk og fellestrening med klubben.
Jeg merka at stresset sank gradvis. Han
roa seg mye fortere etterhvert. Jeg skal
ikke fortelle alt jeg har gjort med ham,
men jeg har prøvd å gi ham så mye
erfaring som mulig, slik han skulle hatt
det som valp. Kanskje for mye iblant.
Da sommerferien var over og det nærma
seg tid for at jeg skulle begynne å
studere igjen begynte vi å trene på å
stå i løpestreng. Det gikk veldig greit,
han gjødde ikke og han virka komfortabel
med denne situasjonen. Vi utvida tia i
løpestrengen gradvis og etterhvert
kjørte jeg bort en stund mens han sto
fast. Jeg allierte meg med ei nabodame
som skulle observere reaksjonen hans.
Alt virka greit, til jeg begynte på
skolen for alvor. Jeg er borte ca 4-5
timer hver dag. Fire dager i uka. Min
datter kommer hjem før meg så det er
ikke ofte han står alene lenger enn to
timer.
Når vi er hjemme er han selvsagt inne
sammen med oss og drar vi noen steder på
ettermiddagen er han alltid med. Jeg går
tur med han hver dag. To dager i uka går
vi i skogen sammen med en annen hund, da
starter vi med at begge hundene skal
sitte på plass før vi gir tillatelse til
at de får hilse. Så får de løpe løs til
de roer seg litt (ca 15 min). Så tar vi
ei kort økt med trening. Ente n
fellesdekk eller gå pent i bånd o.s.v.
1-2 dager i uka pleier vi å gå nede i
byen for å trene på dè t. og ellers går
vi alene og der det faller meg inn
akkurat den dagen. Turene våre tar som
regel 1 times tid. På disse turene får
han stort sett gå som han vil, men får
ikke trekke i båndet, da står
jeg stille til han slutter å trekke. Men
han trekker stort sett hele tiden så
ofte blir turene preg et av mye bom
stopp. Har vurdert Gentle Leader.
Ellers trener jeg litt lydighet hver dag
i små doser. Fellestreningene med
klubben er på tider som passer dårlig
for meg så de siste ukene har det blitt
lite med det i det siste.
Det er ikke så mange problemer med han
lenger. Når vi går tur og vi møter et
annet menneske går alt greit, han snur
som regel og kommer tilbake til meg hvis
han er løs og er han koblet konstatere r
han bare at det er noen der. Men dersom
vi møter en annen hund (for ikke å
snakke om en katt) blir han helt
grisevill. Det er så vidt jeg skal klare
å holde ham. Det nytter ikke å få
kontakt me d han i det hele tatt. Han
bjeffer ikke, men vil absolutt bort å
hilse. Det får han ikke lov til, men
det
neste kvarteret sleper jeg med meg en
ukonsentrert og stressa hund. Og da kan
han godt finne på å reagere på
mennesker. Han bjeffer ikke, men vil
hilse på dem også da.
Hvordan reagerer så jeg når vi treffer
andre hunder? Jeg ser at her kommer en
annen hund, jeg stopper kanskje opp litt
eller bremser farten og forbereder meg
på å måtte holde han igjen med båndet.
Ofte kommanderer jeg sitt, eller jeg
prøver å få kontakt ved hjelp av en
godbit eller en le ke. Jeg har også
prøvd å bare dra han med meg og latet
som om den andre hunden ikke eksisterer.
Alt er nytteløst for han er i sin egen
verden.
Naboen min har ei lita jente på to år.
De pleier å gå tur forbi huset vårt.
Ricco pleide å bruke se g på dem når de
gikk forbi. En dag foreslo naboen at
Ricco skulle få hilse på jenta så ble
det kanskje slutt på dette. Ricco sto i
bånd og naboen gikk bort til ham med
jenta på armen. Hunden bjeffa, men ikke
så veldig ille. Naboen gikk forsiktig
bort og satte seg på trappa med ryggen
til Ricco som straks gikk i gang med å
undersøke ungen. Etterpå gikk vi inn og
drakk kaffe, men ricco var så stressa at
jeg lot ham stå igjen ute. Etter dette
er han blitt mye værre mot naboen og
dattera hans. Han kom bortover en dag
(med dattera på nakken) og jeg slapp
bikkja ut. Han løpp rett mot knærne til
mannen og gjødde av full hals, han løp
rund beina og gjødde så naboen ble
engstelig til slutt. Jeg sto på farten
til å dra bort så jeg måtte bare slippe
Ricco inn i bilen ig jen. Da vi så
kjørte forbi naboen knurra bikkja når
han så dem.
Det er ikke mange som tør komme på besøk
til oss lenger. Det er ikke rart for de
blir møtt i gangen med en hund som
bjeffer så kraftig at man ser hele
tangarden og langt bak i halsen. Av og
til vil han ikke gi seg heller. Men
dersom han finner ut at han skal gi seg
blir det så altfor mye den veien. Han
fotfølger besøket og legger seg på
føttenen deres straks de setter seg.
Jeg er ikke i tvil om at Hilde er veldig
dyktig og det er ikke på grunn av at jeg
tviler på hennes kompetanse at jeg har
kontaktet deg. Men jeg har jobbet med
henne lenge og akkurat på dette har vi
til nå kommet til kort. Jeg fortsetter å
jobbe sammen med Hilde, men det hadde
vært veldig interessant å høre dine
tanker og idèer om denne situasjonen.
Dette ble en fryktelig lang mail og jeg
er veldig takknemlig om du vil ta deg
tid til å svare. Jeg prøvde å sende deg en mail privat, men mailadressa virka ikke.
På forhånd takk.
Hilsen
Katy