Hei Turid!
Jeg følger regelmessig med på dine svar, og har lært mye av det. Jeg har imidlertid et spørsmål som jeg ønsker å stille spesifikt til deg:
Jeg og min samboer overtok i mars i år en Wheaten-tispe (som nå er to år og fire måneder). Hun ble omplassert fra en barnefamilie fordi hun var for utålmodig/ikke snill med barna. Jeg vet ikke akkurat hva de forrige eierne la i dette, men det må jo ha vært et problem ettersom de valgte å gi henne fra seg.
Da vi fikk henne var hun veldig usikker, knurret ofte, og vi var usikre på hva hun la i språket sitt. Hun var også dårlig sosialisert med andre hunder. Men i den tiden vi har hatt henne har hun blitt mye mer sosial med både hunder og folk. Knurringen hennes fant vi egentlig fort ut av. Hun bruker stemmen både for å uttrykke velvære og for å markere misnøye. Små nyanser i «intensitet» gjør at vi greit skiller mellom beskjedene. Når det gjelder forholdet til barn, ser det ut til at hun i begynnelsen forventet at de skal være hardhendte mot henne, så vi har i all kontakt med barn sørget for at hun selv får bestemme avstanden. I det siste har hun faktisk også tatt kontakt sev- av nysgjerrighet, ser det ut til. Mitt spørsmål er knyttet til forholdet til barn. Jeg og min samboer venter nå vårt første barn, og lurer derfor på om hennes forhold til barn kan være ødelagt. Jeg opplever det ikke slik, men jeg spør allikevel. Når vi kommer hjem fra sykehuset, vil det første være å introduere det nye familiemedlemmet for henne- samt gi henne tid til å venne seg til dette nye. Er det noen bestemte ting vi bør tenke på?
Jeg vil være takknemlig for svar, da jeg ønsker gjøre alt for at hun skal fungere godt selv om familien blir forandret.
På forhånd takk!
Hilsen Tone