?

Hei Turid!

Jeg følger regelmessig med på dine svar, og har lært mye av det. Jeg har imidlertid et spørsmål som jeg ønsker å stille spesifikt til deg:
Jeg og min samboer overtok i mars i år en Wheaten-tispe (som nå er to år og fire måneder). Hun ble omplassert fra en barnefamilie fordi hun var for utålmodig/ikke snill med barna. Jeg vet ikke akkurat hva de forrige eierne la i dette, men det må jo ha vært et problem ettersom de valgte å gi henne fra seg.
Da vi fikk henne var hun veldig usikker, knurret ofte, og vi var usikre på hva hun la i språket sitt. Hun var også dårlig sosialisert med andre hunder. Men i den tiden vi har hatt henne har hun blitt mye mer sosial med både hunder og folk. Knurringen hennes fant vi egentlig fort ut av. Hun bruker stemmen både for å uttrykke velvære og for å markere misnøye. Små nyanser i «intensitet» gjør at vi greit skiller mellom beskjedene. Når det gjelder forholdet til barn, ser det ut til at hun i begynnelsen forventet at de skal være hardhendte mot henne, så vi har i all kontakt med barn sørget for at hun selv får bestemme avstanden. I det siste har hun faktisk også tatt kontakt sev- av nysgjerrighet, ser det ut til. Mitt spørsmål er knyttet til forholdet til barn. Jeg og min samboer venter nå vårt første barn, og lurer derfor på om hennes forhold til barn kan være ødelagt. Jeg opplever det ikke slik, men jeg spør allikevel. Når vi kommer hjem fra sykehuset, vil det første være å introduere det nye familiemedlemmet for henne- samt gi henne tid til å venne seg til dette nye. Er det noen bestemte ting vi bør tenke på?

Jeg vil være takknemlig for svar, da jeg ønsker gjøre alt for at hun skal fungere godt selv om familien blir forandret.

På forhånd takk!

Hilsen Tone

Svar fra Turid Rugaas

Dere høres riktig fornuftige synes jeg. En hund som har vært usikker mesteparten av livet sitt, trenger tid til å bli tryggere, så tid og tålmodighet og mye nærhet og kontakt er viktig for henne.

La henne kose mye med den gravide, – de fleste hunder vet hva som er på gang. Jeg har hatt hunder som har «visst» lenge før babyene kom fra klinikken.

Når de kommer hjem, så la hunden få se og snuse, føle seg inkludert og en del av familien. EWr hun veldig glad for å se mor igjen, så bør mor hilse og la hunden få nærkontakt uten babyen, og så vise hva hun har med.

La hunden få være med på stell – sitte og være tilstede.

De fleste hunder er utrolig flinke til å akseptere nye «valper» i familien. Jeg tror ikke dere skal bekymre dere. Bare pass på at hun aldri får skjenn, ell.lign. om hun skulle bli litt voldsom, eller annet. Bare ta henne helt rolig vekk, eller på annen måte hjelpe henne ut av situasjonen. Men jeg tror oppriktig talt ikke det vil bli nødvendig. Medlemmer av flokken passes på og må tas hensyn til.

Turid Rugaas