Min tispe på 7 mnd tar gjenstander ut eller inne som hun nekter å gi slipp på. Dette kan være alt fra sokker og røykpakker inne til søppel ute. Jeg har prøvd «den myke metoden», med å bytte med en godbit, men det må som regel være en skikkelig lekkerbisk av en godbit før hun slipper det hun har i munnen. Det er ikke alltid jeg har en slik godbit tilgjengelig, spelsielt ikke ute. hvis hun har fått fatt i noe farlig må jeg få det ut av munnen hennes. Dersom jeg nærmer meg munnen hennes med hendene mine knurrer hun fælt. Dersom jeg tar henne i nakkeskinnet, rister eller klyper i øret for å få henne til å slippe, ender det med knurring glefsing og biting. Hva skal jeg gjøre for å få henne til å slippe disse gjestandene frivillig? Hun er forøvrig en veloppdragen og snill hund.

Svar fra Turid Rugaas

Det er ihvertfall ikke det minste rart at hun ikke vil la deg komme nær henne hvis du tar henne i nakkeskinnet og rister og klyper – og at hun sier ifra da er jo klart. Hunder skal da ikke finne seg i hva som helst. Hun blir jo redd ! Slutt med det med en gang.

Har du gitt henne godbiter for å slippe ting, så har hun lært å ta ting – ta ting i munnen, så får hun godbit for å slippe. Den baklengskjedingen lærer hunder fort. Derfor kan den byttingen bare brukes en eller to ganger akkurat i starten eller som en krise-løsning. Den metoden har ingenting med mykhet å gjøre, den er feil-læring, og som sagt bare egnet som en krise-løsning.

Siden du har tatt henne i nakken osv så regner jeg med at hun er redd for å ta direkte kontakt når hun er løs, ellers kunne du lært henne avlevering. Det pleier å gå ganske greit, men kanskje ikke i dette tilfellet. Hunder bør lære å spytte ut ting på kommando, og det kan en lære dem forholdsvis greit.

Både avlevering og spytte ut er metoder for litt lengre sikt, det tar jo tross alt noe tid å trene det inn, men er veldig smart å gjøre.

På kort sikt så får du gjøre som alle vi andre gjør – innendørs gjemmer vi vekk alt som kan være farlig for valpen eller som vi er redd for – det er snakk om en periode på noen måneder, bare så de kommer ut av det. Det de kan ta uten risiko overser du totalt at de tar. Ingen oppmerksomhet. Det er jo i utgangspunktet grunnen til at hunden er blitt så ivrig etter å ta ting, at den har fått masse oppmerksomhet på det, i form av belønning (godbiten) eller sinne/straff. Det har samme virkningen. I tillegg har hun begynt å forsvare seg mot deg, og DET må du komme vekk fra, og det er din jobb.

Ute får du enten ha henne i band når du går med henne, og se deg for så hun ikke får tak i noe farlig, eller du går på steder som er bortimot kjemisk fritt for farlige saker – store jorder eller skogen, luftegårder eller andre inngjerdete områder.

Det er om å gjøre å bryte mønsteret helt og holde henne vekk fra det en periode, – et par måneder pleier å holde. I mellomtiden trener du, slik at hvis hun skulle komme til å ta noe senere, så kan du få henne til å avlevere eller spytte ut.

Husk at det er viktig at hunden ikke mister tilliten til deg – og det gjør den ved at du bruker de straffemetodene du har brukt. En hund skal ikke behøve å forsvare seg mot sin egen eier.

Turid Rugaas