Hei! Jeg har to cocker spaniel tisper som jeg begge har hatt siden de var valper. Den ene er engelsk på 6 år.Hun er utrolig lydig og jeg har ingen problemer med henne. Men til den andre som er en amerikaner på snart fem trenger jeg virkelig noen gode råd. Først må jeg bare si at hun er utrolig snill, har aldri vært aggresiv mot mennesker og hun har et fantastisk godt humør. Men.. Hun bjeffer så utrolig mye! Dette skjer ofte ute, der er det nemlig mange skumle ting som beveger seg og lager lyder.Hun bjeffer på mennesker og masse på andre hunder. Virker som hun ikke helt har skjønt riktig takt og tone i hundeverden for ofte løper hun bjeffende mot andre hunder, store som små, bjeffer dem rett opp i fjeset og noen ganger begynner hun å bite etter dem. Men innimellom gjør hun ingenting av dette og istede lukter dem bak og tar kontakt på en mer normal måte. Skjønner at hun ikke har det så godt med seg selv, at hun er redd, men vet ikke hva jeg kan gjøre for å styrke selvtilliten hennes. Jeg er redd for at en annen hund kan fly på henne og skade henne. Hun bjeffer også veldig mye inne. Noen ganger pga skumle lyder men også ofte uten noen spesiell grunn(slik jeg ser det ihverfall). Men mange ganger er det tydelig for å få oppmerksomhet.Da sitter hun og ser på meg og uler. Og om natten kommer hun ofte med sørgmodige utbrudd. Ensom sikkert. Men noen ganger føler jeg at jeg blir nesten blir gal av all bjeffingen. Det er utrolig slitsomt.
En annen ting er at hun tar mat fra bordet. Den andre vet at det er strengt forbudt og hun løper og gjemmer seg hvis hun ser at hun gjør det. Noen ganger har jeg tatt henne veldig hardt. Men fem min senere kan hun godt prøve seg igjen. Det hender også at hun plutselig bare sitter mitt oppå stuebordet og viser ingen tegn til at hun skjønner at det er ulovlig. Hun har ødelagt flere måltider..Hun er alltid like glad.
Graving er også et problem. Kan nesten ikke ha henne med på besøk til folk som har hager for hun graver så mange hull. Det kan hjelpe med et bestemt nei, men sjeldent mer enn i fem sekunder. Og i skogen skal det graves. Og hadde det bare vært litt inneimellom hadde jeg ikke brydd meg, men hun gir seg ikke.Og blir full av jord Hun spiser da også en del jord og blir dårlig i magen. Jeg klarer ikke å få henne til å skjønne at hun ikke skal gjøre det.
Hun tisser og bæsjer inne. Hun kan slutte i noen månder, men så begynner hun igjen. Har tenkt å ta henne til dyrlegen å sjekke blæra, men det at hun også bæsjer får meg til å lure litt. Hun har alltid gjort det. Spesielt på tepper. Hvis jeg tar henne på fersken bærer det rett ut og hun gjør seg ferdig der. Men ofte skjer det i løpet av natten. Dette gjør at det også litt kjedelig å ha henne med på besøk.
Ellers så virker hun fortsatt veldig valpete i oppførselen. Hun ser litt sånn ut og. Folk som ikke kjenner henne tror ofte hun er valp.
Når hun flere ganger har blitt kommandert til å gå på plass, ligg, bli osv. kan hun godt gjøre dette. Men etter noen få strakser er det på`n igjen.
Hun er egentlig en fantastisk god, snill morsom og kjælen hund. Og hun virker for det meste veldig lykkelig. Men gleden over henne ødelegges desverre litt innimellom av uvanene hennes. Og at hun er så ulydig. Mulig jeg har gjort mye feil i oppdragelsen, men den andre har det godt så strålende med!
Dette ble ganske langt, men er allikevel i korte trekk.
Håper du kan gi oss noen gode råd. Eventuelt ambefale noen i oslo området vi kan kontakte.
Vennlig hilsen Henriette