?

Vi trodde vi var sååååå flinke og ansvarsfulle med å passe på at det ikke ble fremprovosert noen situasjoner mellom vår voksne hund og var to-og-halvt-åring. Vi er nemlig fullstendig klar over at det er vårt ansvar! Vi har vært spesielt påpasselige med godbiter og den slags, fordi hunden er et matvrak som «vokter» ting som strupe o.l.
Her om dagen kom jeg inn i stuen og så barnet stå stille og betuttet ved siden av hunden som lå og tygget på et tyggebein vi hadde glemt å rydde vekk (hunden får slikt etter at småen er i seng, eller når jeg har barnet med meg). «Han var sint i fjeset», sa barnet stille. Vi har aldri brukt sånne uttrykk, vi har aldri lært barnet dette og det har aldri tidligere vært episoder, så dette har barnet skjønt av seg selv (heldigvis), at hunden var «sint» og at han måtte holde seg unna.
Jeg fikk hjerte i halsen, og en skikkelig lærepenge til å passe ordentlig på. Ellers går det egentlig bra med de to. Gutten er involvert i å gi hunden måltider, og setter selv sine rester ned på gulvet så hunden kan få, og er ellers egentlig ikke så interessert i hunden som er så dagligdags for han. Er det noe annet, i tillegg til å være påpasselig, vi kan gjøre?

Svar fra Turid Rugaas

Nei, det er det ikke. Dere høres riktig flinke ut. En glipp av og til kan skje, og som du selv ser, så går det som regel bra det også – fordi hunden ikke er ute etter å skade, og flink til bare å si ifra. Og så lærte barnet en lekse ! Det lærer de av, og vet når de skal passe seg siden.
Og hunden deres er super ! det er akkurat slik de skal være. Det skal mye til før en normal hund skader sine egne, men nettopp derfor er det viktig at vi passer på slik at barn ikke får gå så langt at hunden blir usikker eller sint på dem.

Det gikk jo riktig bra egentlig ! Ingen skade skjedd, tvertimot.

Turid Rugaas