?

Lurer litt på noe som hendte her om dagen. Vår tispe er nå 13 mnd. og en riktig glad og livlig (!)ett-åring. Vi var på besøk hos et vennepar som har en hannhund som er 2 år og 3 mnd. Disse hundene kjenner hverandre godt og går veldig fint i sammen. Herjer litt mye hvis de får lov, men vi forsøker å begrense det sånn at de også er rolige i sammen. Denne dagen passet eierne av hannhunden en annen tispe på 6 år. Denne er ikke så godt sosialiesert og heller ikke så glad i andre tisper. Da vi slapp hundene i sammen – i hagen – gikk dette først greit. Den eldre tispen brydde seg ikke om de unge hundene. Men etterhvert gikk hun bort og rett bort til vår tispe og knurret, bjeffet etc. Vår hund har ALLTID tidligere trukket seg tilbake hvis eldre hunder har «sagt fra» til henne (hun er en liten ertekrok som gjerne vil ha andres pinner etc.), men ikke i denne situasjon. Vår hund svarte med samme mynt. Jeg syntes dette var veldig rart iom. at de eldste jo stort sett får bestemme og at de yngre hundene følger eldstemann. Kan dette ha noe med at vår hund føler seg trygg på dette området (er ofte i denne hagen) og følte at her var det hun som var mest, med sin «leke-kamerat»? Den andre hunden gav i prinsippet ingen signaler (som jeg som menneske kunne lese) på forhånd. Kan to hunder rett og slett ikke like hverandre? Konkurrerte de om hannhunden?

Svar fra Turid Rugaas

Dette ville jeg egentlig forventet hvis jeg tok med en fremmed voksen tispe til min egen hage hvor jeg hadde en tispe fra før. Det er slikt en ikke bør gjøre. Skal to av samme kjønn være sammen så må de møtes på nøytralt område, og bli kjent der før en tar dem med hjem, og da skal de ikke leke og herje til å begynne med, da starter bare stresset, høyere forsvar og irritasjoner raskere.

En eldre tispe vil prøve å «oppdra» unge, bl.a. ved å begrense eller stoppe leiking og herjing. Din tispe er stor nok til å ta igjen på eget område, det er hennes territorium. At det går bra med tispe og hanhund er vanlig, men voksne hunder må i begynnelsen møtes på nøytrale territorier i starten hvis det skal ha noen sjanse til å gå. Noen hunder er så godt sosialisert at de takler også slike situasjoner, men det er dessverre altfor mange som ikke får like store sjanser til å utvikle sine sosiale ferdigheter. Selv da kan møte direkte på den enes territorium bli i meste laget.

Ellers er det som hos oss: barn leker best to og to, tre og fem blir som regel tull.

Turid Rugaas