HEI

Jeg har en blandingshund på 2 år, tispe. Fikk henne fordi hun hadde stukket av hjemmefra, og skulle avlives. Fant fort ut at hun var veldig egenrådig og «sjefete». Fikk orden på dette med å lage mange «firkantete» regler (f.eks at jeg alltid går ut først, jeg bestemmer når vi skal leke osv), og begynte med lydighetstrening for å prøve å skape samarbeid. Bruker positiv forsterkning i treningen, så hunden ble fort samarbeidsvillig og fornøyd. Så merket jeg at hunden var veldig usikker. Hun bjeffet og knurret på alt hun så av tilfeldige forbipasserende, og mennesker var veldig skumle. Spes. barn tåler hun ikke. Har en datter på 5 år og de er bestevenner, men det måtte en del trening til før hun godtok at min datter kunne kose med henne. Nå har hunden etter masse trening blitt grei i bånd når vi er ute, men problemet er når vi får besøk. Alle som kommer kommer inn døra klikker hun på. Det blir et forferdelig bråk helt til de har satt seg, men med en gang de gjør en brå bevegelse, reiser seg eller ler litt høgt begyner hun igjen. I julen gikk det så langt at hun glefset etter en 15-åring helt uprovosert. (Har testet henne ut for å se hvor lang hun tør å gå, og det viser seg at hun er veldig feig og stikker av hvis inntrengeren kommer for nærme. Dette er selfølgelig gjort i oganiserte former, og sammen med intruktør. Men dette kan jo ikke prøves ut med barn, og terskelen for å bite et lite barn er nok mye lavere enn med en voksen.) Problemet mitt er at neste gang kan hun treffe når hun glefser, å min datter kan jo ikke ha besøk uten at hunden stenges inne. Noen barn tør heller ikke komme inn for de blir redd for all bjeffingen. Er selv veldig usikker om det bare skyldes usikkerhet eller om det kan ligge noe mer bak dette. Trener mye agility og det syns vi er gøy begge to. Dessuten hjelper det til med at hun blir rolige, og vi treffer folk som hvet hvordan de skal behandle henne sånnn at hun kan lære seg å bli klappet av andre. MEN hun er veldig til å stikke av i banen for å undersøke alle luktene, og jeg klarer ikke å finne en forserker hun liker bedre enn luktene. Trener litt med hunden i bånd, med hun hvet utmerket når hun er fri til å stikke av. Trener veldig mye innkalling men det ser ikke ut til å hjelp meg i de situasjonene. Hun MÅ bare snuse på den flekken. Nå lurer jeg på om hunden må avlives. Er veldig redd for om hun kan bite selv om jeg passer på alt jeg kan, og dette er slitsomt i lengden.(også er det blir mye værre viss hun biter et barn, enn at hun avlives). Har jo ikke lyst til å avlive henne. Hun er rolig og grei når hun er alene hjmme, en kjempekoselig turkamerat, og vi er veldig glad i henne. Har jobbet mye med henne og lagt ned masse tid og arbeid. Har truffet noen som sier at hunden ikke kan forandres nå når hun er blitt så gammel, og når jeg allerede har trent så mye for å få henne bedre (og hun har blitt bedre, bare ikke bra nok). Det hører med til historien at jeg fikk henne 13 uker og da kan du telle på en hånd de forskjellige menneskene hun hadde møtt. Hun hadde aldri møtt et menneske under 20 år, og hun var «enebarn». Har trent med positiv forsterkning, og prøvd klikker trening. Har problemer med å få henne kreativ, men klikkeren fungerer utmerket som sekundær forsterker. I tillegg finnes det et utall av rare reaksjoner den hunden har kommet med, og det er heller ikke sikkert jeg klarer å formidle alt slik jeg vil i en mail. Kan en funksjonsanalyse fortelle meg noe mer om årsakene til denne hundens adferd? Eller kan en adferdskonsultasjon hjelpe meg med noe annet treningsprogram? Eller ligger dette i henne og gjør hun ustabil så hun burde avlives? Håper du kan ta deg tid til å svare på dette, det betyr mye for meg. På forhånd takk, mvh Annette og Moira.

Svar fra Turid Rugaas

Her har mange gått sa,mmen om å gjøre livet riktig utrygt for denne stakkars hunden.

Ingen hunder har det i seg å være ustabil ! Det er menneskene rundt henne og de tingene som skjer med henne som gjør henne utrygg og i forsvar. Alle hunder har rett til å forsvare seg når de blir redde ! og det blir denne hunden stadig vekk.

Nei, en funksjonsanalyse er det siste du må ta henne til – det blir enda en ting til å skremme henne, og det trenger hun absolutt ikke. – Dere må heller ikke provosere fram forsvar !!!!!! Det er helt forbudt når en skal hjelpe hunder med denne typen problem.

For meg høres det helt klart ut som et typisk tilfelle av en hund som dresseres og disiplineresm, og som aldri har fått lov til en naturlig utvikling hvor hun kan lære å takle livet rundt seg på en naturlig måte. Med andre ord, hun har ingen selvtillit i å greie ting selv. Når selvtilliten er borte, hos mennesker eller hunder, så blir vi lett engstelig, usikre, utrygge, og går dermed i forsvar. Noen går offensivt ut (bjeffer, prøver å få ting på avstand osv) mens andre går vekk – ikke bruk ordet feig – hun GÅR UNNA – og det er da oppriktig talt mye bedre enn at hun går til angrep. begge deler er forsvar – og ingen av delene er verre eller bedre enn det andre, m3n for oss mennesker er det bedre at hunden går unna og unngår konflikter. Det er jo det de gjør for det meste.

Du burde absolutt få en seriøs gjennomgang med noen som kan mere om problematferd, slik at dere kan få et annet og riktigere opplegge for denne hunden. Hun trenger ikke disiplin – det vil faktisk bare øke hennes utrygghet. Hun trenger omtanke, nærhet, vennlighet, å få utvikle seg istedet for å bli undertrykket – det er slike ting det går på. Det vil ta tid, fordi hun i så lang tid har vært usikker, men de virker – det kan faktisk være helt magisk noenganger hvor utrolig ting endrer seg, når omgivelsene endrer seg.

Ikke utsett henne for enda flere provokasjoner, hver eneste gang det skjer, så stiger henness utrygghet og forsvaret kommer raskere inn i bildet. Hun trenger en periode å skjermes fullstendig for alle slags provokasjoner, og så starter en veien mot å gjøre henne til en tryggere og gladere hund. Vi har mange rolige, vennlige og effektive teknikker, vi bruker systematisk oppbygging og framfor alt oppbygging av selvtillit.

Det er ikke alle som kan hjelpe dere med dette – dessverre er det mange som enda bruker dressur og disiplin for å hjelpe hunder med følelsesmessige problemer. Det går ikke. Like dårlig som å sende mennesker med mentale problemer i militæret. Men jeg vet ganske mange her i landet som kan hjelpe dere med dette, så hvis dere ønsker å hjelpe hunden deres, så kan jeg muligens sette dere i kontakt med en trener som kan mere om disse tingene.

Jeg synes dere bør gjøre det, for hundens skyld, – hun fortjener å få noen gode år uten å måtte være så utrygg hele tiden. Det høres ut som dere allerede har gjort mye, det har bare ikke blitt riktig. Men da har dere ihvertfall evnen til å jobbe og trene, og det er et godt utgangspunkt.

Ta kontakt med meg hvis dere ønsker hjelp til å finne en trener som kan hjelpe dere.

Turid Rugaas