Hei Turid!

Jeg har en pinscher tispe på 3 og et halvt år som jeg desverre har hatt en del vanskeligheter med. Det har vist seg i ettertid at hun kommer fra et valpekull med generelt mye usikkerhet, så mye tyder på at dette er delvis arvelig. Hun er generelt litt usikker ovenfor fremmede mennesker, men dette går greit så lenge vi er på ukjente «ikke teritorie» områder, hvertfall hvis jeg er tilstede og tar kontrollen. Dvs leser hennes signaler og tar henne bort fra situasjoner hun er usikker på før hun gjør utfall. HUn har aldri gjort utfall mot mennesker vi møter på tur osv, så lenge disse bare går rett forbi. Største utfordringen har vært at hun har et veldig vaktinstinkt. Hvis fremmede mennesker bare skulle gått rett inn hos oss flyr hun på de og biter der hun kommer til. Slik vi gjør dette nå så har vi henne i bånd, hun får ikke hilse på menneskene som kommer før hun har roet seg ned osv og så har de som kommer godbiter til henne. Dette går som regel veldig greit.

Selv om vi ikke stoler helt på henne selv etter at hun har fått godbiter osv av fremmede mennesker har hun ikke gjort utfall mot mennesker etter at denne hilse seansen er over. Vårt problem er situasjoner der vi ikke rekker å ta kontrollen for henne. Som hvis noen plutselig kommer bort til et sted vi sitter utendørs, eller hvis noen kommer inn i hagen osv. Da går hun rett på og biter… Selv om vi da har henne i bånd har det hendt at vi glipper båndet eller at noen kommer så nærme at hun får glefset likevel.

Vi har trent masse på positive assosiasjoner med fremmede mennesker. Godbiter fra alle «fremmede» vi kjenner og ellers at fremmede mennesker skal overse henne og la henne være i fred. Men likevel ser det ut til at hvis hun blir overrasket i en situasjon der vaktinstinktet kan utløses så ser hun angrep som sin løsning. Vi begynner nå å vurdere å avlive henne, men vil gjerne først forsikre oss om at vi har forsøkt alle løsninger… Så hvis du har noen råd eller kan henvise oss til noen som har så blir vi veldig takknemlige.

Mvh Hilde

Svar fra Turid Rugaas

En pinscher har naturlig mye vokting i seg, så det er noe en må forvente kan utvikle seg. Det er derfor viktig å ta fra henne muligheten til å vokte, og det kan en gjøre på flere måter. Hvis en greier å ta fra dem muligheten en lengre periode, så vil det dempes. Med andre ord være nøye med at bandet ikke glipper, sitte imellom hunden og gjesten, ha hunden på motsatt side av den siden ffolk kan komme inn i hagen, osv osv. Jeg tror jeg måtte sett litt nøyere på dette for å finne ut andre ting som bør gjøres, men det går ofte på slike ting. I tillegg vil noen hunder ha behov for en stopp-ordre i god tid, få endre retning og gå i bue utenom, og andre ting, men det vil variere fra hund til hund, så det kan jeg ikke si noe om her.

Hvis jeg får rede på omtrent hvor dere bor, så kan jeg se om det finns noen trenere i nærheten som kan hjelpe dere.

Det er helt sikkert mye å gjøre her, og jeg vet av erfaring hvor utrolig mye som kan endres hvis en bare går inn for å finne riktig «behandling».

Atferden er nok ikke genetisk. Mange ting spiller inn helt fra fødselen, – alt fra hvordan mor oppfører seg, til forstyrrelser og stress der de ble født, og det er som regel slike miljøting som skaper angst, usikkerhet osv i tidlig alder.

Det kan være veldig spennende å arbeide med slike hunder og se hvordan de endrer seg etterhvert.

Turid Rugaas