Hei..
Jeg har en Beagel hann på 10-11 mnd.
Flott, frisk, sosial og hyggelig liten venn. Veldig, VELDIG gla i folk, og viser stor glede over å treffe nye mennesker. Vel og bra. Men problemene kommer når vi treffer andre hunder!
Da tilter han helt i vinkel og blir helt sprø!
Ikke NOEN form for aggresivitet, bare lek og begeistring. Er gla for at han ikke er sinna, men det er fryktelig slitsomt å gå på tur når jeg vet at visst vi treffer andre hunder, blir han helt umulig å styre.
Han hyler og klynker,bjeffer og skriker..SKAL hilse, reiser seg på to, nekter å gå normalt eller videre.Han stenger alt annet rundt seg ute, og det virker nesten som om han blir akutt DØV.Har prøvd både å la ham hilse, og ikke. Se om noen av delene gjør ham mer rolig oven for andre hunder. Har prøvd å snakke rolig for å se om det går an å roe ham, og prøvd å vre skarp og bestemt! uansett så hører han ikke! Når det ikke er andre hunder i nrheten, lystrer han som bare det og er lydig og flink. Men aldri om det kommer en med fire bein og hale..
Om jeg lar ham hilse:
Sprø,gal,skal leke,snuse og alt det hunder synes er morro (hunde ting)
piper,klynker og skal RI..legger potene på den andres rygg og tror han er sjef over ALLE han møter.(men som sagt, aldri aggressiv, og får han beskjed fra den andre at dette finner han/hun seg ikke i,underkaster han seg med èn gang og smisker som en nisse)
Og nekter å høre..
Om jeg ikke lar ham hilse:
Hyler,skriker,piper og klynker. Reiser seg på to, drar alt hva han makter i båndet,nekter å høre..like sprø som når han får hilse…
Nå orker jeg snart ikke mer!Det er ikke noe gøyalt å gå på fine,deilige langturer mer, i frykt for å møte andre hunder. Han gjør jo som sagt ikke noe galt, men det er så ufattelig slitsomt slik som han holder på, og jeg vet ikke lenger min arme råd!
Og når han nekter, og da mener jeg NEKTER som i døv, å ikke hører på meg i det hele tatt. Da blir jeg frustrert og vet ikke hvordan jeg skal nå frem til han mer. Har prøv alt av leker, hunde-belønninger(snop) dytte ham i siden,holde hodet hans i en annen retneing,løfte ham opp,irettesettelser,få konsentresjonen over på noe ant..jah, alt hva man kan nevne!
Men når den fremmede hunden er gått, er han like snill,lydig og oppmerksom på at jeg faktisk også er med på tur.
Det er så slitsomt at jeg skulle nesten ønske at han heller var redd for andre hunder!
Trenger han kanskje å bli «jekket» ned av en fremmed hund?
Vr så snill og kom med forslag, jeg er åpen for alt..for jeg orker snart ikke ha ham mer! Har aldri hatt noen som helst lignende problemer med noen av alle de andre hundene jeg har hatt..
Så hva er det jeg gjør feil nå?
Fortvilet hunde eier…
ps.håper ikke kasterering er eneste utvei da jeg håper på fler utsillinger i fremtiden..

Svar fra Turid Rugaas

Hunden din er ung og har et stort behov for å være sammen med andre av sin egen art. Dette har ikke noe med kjønnsdrift å gjøre, så kastrering kan du glemme. Det har heller ikke noe med å være sjef å gjøre at han rir, han er bare kjempestresset. Av samme årsak hører han ikke – de hører bokstavelig talt ikke når stresset blir høyt.

Med andre ord – hunden din trenger 2 ting: 1) å få dekket sitt behov for kontakt med andre
2) å lære at han ikke kan bort til alle han møter

Det første betyr at han ikke bare skal MØTE andre hunder, tvert imot skal han ha noen å gå tur sammen med, og være sammen med på andre måter. Du må rett og slett avtale med noen andre om å gå tur sammen med dere, og også noen å møte på steder hvor hunden din kan være løs og være sammen med noen en stund. Å gå tur sammen er det beste du kan gjøre. Mange ganger i uka, helst hver dag, men ihvertfall hver uke. Da får hunden dekket behovet sitt for omgang med andre.

Å lære hunden å ikke gå bort til andre han møter, er forsåvidt også enkelt, men du må være tålmodig en periode. Treffer dere på andre, så står du bare passivt stille. Ikke si noe, ikke prøv å «roe ned», ikke kjeft, ikke gjør noe som helst, det er for det første helt bortkastet, og for det andre er det ren belønning for atferden. Kommer den andre hunden bort til ham er det helt greit, men han skal ikke løpe bort. Går han rolig dit, så la ham gjøre det, men det vil han ikke gjøre med det første.

Dette er helt normal og vanlig oppførsel av unge hunder. De lærer etterhvert, men de trenger også voldsomt til omgang med sine egne hvis de skal få et normalt forhold til andre hunder når de blir voksne, og de skal også lære at det nytter ikke å mase om å komme bort til alle de møter. Det lærer de hvis du er konsekvent.

Prøv å slappe av med dette, det er en periode, og så går det over. Feilen du gjør er å stille for store krav til hunden din, og du skal være veldig glad for at han ikke er redd andre hunder. Det ville du fått problemer med resten av hundens liv.

Pass også på at du ikke rykker/drar i bandet. Bruk sele.

Og hvis du trenger praktisk hjelp til dette, noe som kan være lurt i begynnelsen, så trenger jeg vite hvor du bor, – så skal jeg henvise deg til noen som kan hjelpe deg.

Turid Rugaas