Vi er et ungt samboerpar som har en valp på snart 11 uker, blanding av labrador og border collie. Vi har et ganske ekstremt problem med valpebiting!Hun får noen merkelige episoder av og til(Flere ganger daglig,ofte!). Knurrer og snerrer og bjeffer og biter og drar nesten så fort vi kommer i nærheten av henne.Da tar vi henne vekk,og sier nei. Da bjeffer og knurrer hun helt villt, hopper opp og biter enda hardere.Sånn fortsetter det.Til slutt blir vi ganske sinte på henne, for hun biter så hardt at det gjør skikkelig vondt!Vet jo at man ikke skal bli sint, men det er vanskelig, når det gjør vondt! Så jeg har et par spørsmål:
Høres denne oppførselen helt normal ut?Virker ganske ekstremt på meg/oss, men har aldri hatt valp før,så jeg vet ikke!
Kan det være noe vi gjør som fremkaller oppførselen?Noe vi burde passe på?
Hva gjør vi når hun har de episodene?Er det noe som er effektivt??
Tusen takk for svar!
Frustrert valpeeier…

Svar fra Turid Rugaas

Det er temmelig ekstremt. Som oftest kommer det av at de er tatt for tidlig fra mor og søsken, så de ikke har lært å styre bitingen sin. Alle valper kan bite – og det er ikke godt da heller – men er de 9-10 uker når de bytter hjem, så går det som regel mye bedre.

Valpen blir hysterisk av usikkerhet og angst når dere blir sinte, så derfor blir det verre. Det kan tyde på at hun faktisk er veldig utrygg og redd, og de har jo ikke så mange måter å vise det på….

Det kan også ha noen sammenheng med hva dere ellers gjør med valpen. Ikke hiss henne opp og gjør henne stresset med ball- og pinnekasting, eller andre opphissend leker. Ingen drakamper eller voldsomme leker. Og ikke gjør henne sliten med turer og trening. Når de er så unge skal de bare så vidt ut i 10 minutter av gangen, i ro og fred, og helst finne steder hun kan være litt løs, – og dere må finne noen voksne snille og tålmodige hunder hun kan treffe og være litt sammen med, helst hver dag, eller ihvertfall så ofte som mulig. Leking med andre valper skal bare være veldig kort – 8-10 minutter er nok.

UIkke drass henne med på så veldig mye heller – de blir overslitne og stresset og masete akkurat som unger. Ikke bruk bur eller sett henne i band eller andre fysiske restriksjoner.

Dette er da langtids-tiltak. I tillegg kan dere skaffe en DAP – en sånn dings som plugges i kontakt og lager behagelige dufter som virker beroligende. Fås hos veterinær.

Jeg er veldig fristet til å anbefale Bach´s blomster-remedier også, for denne valpen har antagelig noen traumer i forbindelse med flytting fra mor og søsken, eller andre ting.

Akutt-tiltak må bli litt annerledes, men begge deler må brukes. Jeg vet ikke egentlig hva dere gjør med valpen, så det er vanskelig å være helt presis her, men er dere rolige med valpen, og sitter for eksempel og stryker lett (som en slags massasje) og hunden også da begynner å bite, så kan dere enten
– gå ut av rommet og lokke døra bak dere et sekund eller to. Ikke si noe til valpen, ikke gjør noe, bare gå ut. Det er enda bedre hvis dere har ei grind i en døråpning, slik at dere bare skritter over den – valpen kan fortsatt se dere, og blir da ikke redd for at dere skal bli borte i hvertfall, men kan ikke bite dere.
– eller
hold forsiktig og lett handa over valpens snute og skyv lett nedover. det er slik hundemødre gjør det, så har valpen lært dette tidligere, så vil det virke når dere også gjør det. Men det er ikke sikkert, så ingen garanti. Gjør det rolig og mildt. Ingen kjefting, se sint ut, være brå i bevegelsene eller lignende. Det bare skremmer.

– eller
ta et lett tak i valpens halsband med handbaken inn mot sida på valpens hals, og fingrene framover, og bare holde valpen unna deg på strak arm. Får du til det riktige grepet, slik at det ikke blir noen maktkamp, men bare forhindrer valpen i å bite (holdes igjen av fingrene dine på sida) så er dette det mest effektive. Det hunder ikke får til, det gir de nemlig opp. Og valpen får ingen oppmerksomhet på det – dermed blir det ingen lærings-effekt heller.

Det er viktig at dere ikke fokuserer på problemet, det er slik det eskalerer. Men vi må så klart stoppe det.

Dere må altså gå inn med både langtids-tiltak, akutt-tiltak og evt. medikamenter, som jeg godt synes dere kan hjelpe dere og valpen med i starten.´

Turid Rugaas