Kære Turid.
Jeg vil gerne høre din mening om «dominerende» hunde, jeg hører tit at hvis din hund prøver at bestemme for meget, kan man gøre dette: Lade hunden spise efter at familien har spist, Lade hunden gå ud af døren tilsidst, i det hele taget skal familien prøve at dominerer over hunden så meget som muligt, andre siger at hvis du gør ovennævnte så føler hunden ikke at den er en del af det sociale samvær i familien, og kan så blive deprimeret. jævnfør ulvens mønster.
hvad mener du ?
hilsen Karin

Svar fra Turid Rugaas

Av alle de tusenvis av hunder jeg har trent opp gjennom årene har jeg kun 2 eller 3 ganger vært borti en hund som prøvde å «bestemme» – og selv der var årsaken noe helt annet enn at hunden ønsket å være sjef.

Når du får en hund inn i huset så blir du helt naturlig en foreldre-figur for valpen/hunden, og hunder forventer det samme av oss som av sine naturlige foreldre: nemlig tålmodighet, kjærlig omgang, å bli tatt vare på. I en naturlig flokk får valpene mat først, det sørger foreldrene og alle de andre voksne for. En leder i en naturlig flokk kan sikkert gå først ut av en dør hvis han vil, men jeg har aldri sett at de har brukt den retten. Det er ikke slik det foregår.

Valpene vokser opp med en naturlig respekt for sine foreldre, som aldri ville pukke på rettigheter overfor en valp ! Valper får først, kan gjøre omtrent det de vil, og blir behandlet med all mulig omtanke. Når de blir unghunder kan de prøve seg på litt utprøving, akkurat som være tenåringer gjør det, uten at det betyr noe særlig. De voksne hundene bryr seg ikke om det, setter dem litt på plass hvis det blir for ille, men tar det ikke alvorlig.

Alle disse kunstige reglene vi setter opp for hunder er ganske uforståelig for dem, da det slett ikke er slik det foregår hunder imellom. La valpen få mat først, spis samtidig med din voksne hund, eller gi den før eller senere, det spiller ingen rolle. Din posisjon som forelder har du ved å være den som gir omsorg, tar ansvar i vanskelige situasjoner og ikke noe særlig annet.

Hundn kom til deg, du var der først, du er eldst og størst, har omsorgen, og dermed er du i en naturlig foreldre-posisjon. De små tilløpene til utprøving hunder har i teen-agerne er det bare å overse. Snu ryggen til og ignorer dem, DET skjønner hunden ihvertfall. Og retter seg etter.

Det mange mennesker blander sammen, er når hunden forsvarer seg mot en eier som er sint, voldelig, «tar» hunden eller skremmer den på annen måte. Det har ingenting med dominans å gjøre, det er forsvar fordi hunden føler seg truet. Og en slik situasjon er en skyld i sjøl.

Turid Rugaas