Hei Runar,

Synes du gir så bra råd og konkrete tips til alle som skriver inn, så jeg håper du kan gå inn på problemet agg mot andre hunder nok en gang…

Jeg har en Rottweiler hann på snart 2,5år. Han er supersnill på alle andre områder enn overfor andre hunder. Er et mareritt å gå tur på steder hvor vi får andre hunder tett opp på oss, f.eks skogsstier og fortau. Dette begynte da han var litt over 1år, og jeg tenkte da at han sikkert var i pubertet og eplekjekk, men det har bare fortsatt og forverret seg. Han skiller ikke mellom hanner, tisper eller valper, skal sette alle som en på plass. Dette gjør at han ikke får sosialisert seg med andre hunder, jeg kan
jo absolutt ikke slippe han løs da bøller han over evne… Det virker som han skiller litt mellom de forskjellige hundene, noen bare ser han på og jeg klarer fint å holde kontakten, mens andre knurrer og peser han på. Prøver å
komme seg bort til den andre, høy haleføring, ørene rett fram og direkte blikk. Når vi er på kurs er han bajas den første gangen, så blir det bare bedre for hver gang, til han til slutt er helt grei å holde kontakten med med de andre tilstede. Når han «jobber» (trener lydighet, spor etc) er han fokusert på jobben, og er best i klassen på innkalling med forstyrrelser til stede.

Hvordan kan jeg få bort denne agressiviteten mot andre hunder? Han er ellers en helt fantastisk hund, som er helt overstrømmende glad i folk. Han var godt sosialisert med andre rottweilere inntil han var 1 år, samtidig som vi sluttet å være sammen med disse ble jeg gravid med store bekkenplager, noe som førte til at han ikke fikk så mye stimuli og trim som han burde fått. I denne perioden begynte han også å gjø på folk og spesielt hunder som går forbi huset vårt. En gang tisset på seg da en dame kom bort til huset vårt for å hilse på han. Jeg var også ute sammen med han. Dette tyder vel på redsel? Alt var såre vel med det samme hun hadde kommet seg helt bort og begynt å kose med han. Har tenkt på om han hadde noen dårlige opplevelser med andre hunder da han vokste opp. Og han ble bøllet på ved flere anledninger av nabohunden, en schæfer som da var mye tøffere enn han. Denne er ca 2mnd eldre enn vår. Vår hund bøyde unna, men sa i fra når han fikk nok, og gjemte seg så bak bena på meg. I dag er han spesielt lite glad i schæfere..

Leser nå at kastrering kan forverre en slik adferd hvis den bunner i frykt. Vår hund ble sterilisert da han var nesten 2 år pga av stress og mye dominans. Vi pratet med flere veterinærer om det var noen negative effekter av sterilisering (bortsett fra å ikke kunne bruke hunden i avl), men vi fikk tilbakemelding om at de aller fleste ble roligere etter det. Nå begynner jeg å lure på om vi har gjort en stor feil, og at det kan ha forverret det hele.

Håper du kan gi meg noen tips, dette er ganske slitsomt,jeg unngår jo å gå i skogen med han, samtidig som jeg unngår å trene spor å søk med han fordi jeg er redd han skal angripe en av de andre hundene. Har begynt seriøst å tenke på omplassering til mer kompetente hundefolk…!

Takk for svar!

hilsen jill

Svar fra Runar Næss

Hei Jill

Her er jeg endelig med svar til deg. Har vaert ute og reist endel, og er na i USA og jobber med ulver igjen, sa du/dere ma leve med noen manglende bokstaver pa tastaturet mitt et par mnd. framover.

Jeg skjoenner godt at dette ikke er sa morro for deg, men det er hap for deg som for alle andre 😉

For a ta det siste foerst, sa tror jeg IKKE dette har noe med kastreringen a gjoere. Det har ikke vaert feil a kastrere, snarere tvert imot – sa det behoever du ikke tenke mer pa.
Ubehandlet frykt vil uansett forverres over tid – uavhengig av kastrering, og det er nok heller det du opplever. Det du forteller om atferden og om Schaferen kan tyde pa at han na er redd andre hunder og bruker aggressjon for a holde dem unna seg, ja. Dette er vel kanskje vart vanligste atferdsproblem, sa du er i godt selskap.

At han derimot tisset nar et mennske naermet seg, og ikke viser annet enn glede sammen med folk var/er IKKE frykt, men tvert imot bare overentusiasme og glede (typisk for valper og unghunder). Den polarulven jeg er sammen med na tisser pa seg av glede hver eneste dag nar jeg gar inn til ham, selv om han er to ar og kjenner meg godt. Mange ulver gjoer det hele livet ut, sa dette er ganske vanlig – ogsa hos en del hunder. Dette behoever du heller ikke tenke mer pa – annet enn at folk ma hilse rolig pa ham.

Du har et veldig godt utgangspunkt i og med at dere trener aktivt. Dette kan langt pa vei hjelpe deg til en loesning hvis du bruke rde same prinsippene pa a trene med andre hunder I naerheten. Problemet na er at han er relativt flink pa trening, men ikke hjemme eller i skogen. Du ma ta med deg treningen UT fra treningsplassen og generalisere, sa han blir like flink over alt. Tren plass og kontakt ute pa gaten og over alt hvor dere ferdes. Tren sitt og kontakt over alt hvor det kan finnes andre hunder. Foerst uten andre hunder til stede, sa med en hund pa lang avstand. Nar han klarer en hund pa lang avstand gar du gradevis naermere. Sakte og gradvis er noekkelen her! Han far IKKE lov til a moete hunder som han kan utagere pa i denne treningsperioden. Alle hundemoeter skal skje under DIN kontroll, med ro og fokus pa deg. Og med slakt kobbel! Ikke noe dra’ing i kobbelet – hverken fra han eller deg. Da ma dere tilbake og trene mer alene eller pa lengre avstand, hvis du ikke far kontakt med ham i slakt band.

Ellers er det samme prinsippene som gjelder for deg som jeg har beskrevet for mange andre. Det tar tid og innsats, men det er fullt mulig a komme bra i mal med en hund som ikke er elder enn 2,5 ar. Laeretiden hans er ikke sa lang (1,5 ar), og dere har bra grunntrening. Ikke la din egen usikkerhet og/eller komentarer om ditt og datt fra andre stoppe deg. Bruk det du kan, og sett igang a tren 😉 Fa eventuelt hjelp fra andre som har jobbet med positive innlaering av dette foer. Det er nesten noedvendig a vare fler (med hunder). Men for Guds skyld ikke la noen fortelle deg at du ma bruke straff eller ubehag i moete med andre hunder. Da gar det rett til h…. ! Det ma bli trivelig for hunden din a moete andre hunder – DET er din jobb. Jo triveligere du kan gjoere det, jo fortere gar treningen.

Lykke til :o)

Mvh,
Runar