Aggresjon mot samboer

Hei Turid.

Jeg har en schæfer hann på to år. Hundeholdet fungerer meget bra, og vi er på god vei mot debut i lydighetsringen.

Vi er et samboerpar med en labrador på 10 mnd. og denne schæferen (som historien dreier seg om).

Det var en natt som jeg ikke fikk sove. Jeg stod opp, tok på meg fillen og gikk ut med schæferen. Når vi kom inn igjen, ville jeg ikke vekke opp samboeren min, så jeg gikk å la meg på gjesterommet. Jeg tenkte at jeg ville ha litt selskap, og lot schæferen få ligge på samme rom som meg (ikke i sengen, men på gulvet foran sengen). Han er ellers vant til å ligge i bur,s om er skjermet for omgivelsene.

Dagen etter våknet jeg av at samboeren min kom inn på rommet. Da knurret schæferen på henne. Hun sa til hunden «slutt med det tullet» og gikk og satte seg på sengen. Jeg lå fortsatt i sengen og schæferen lå på gulvet foran sengen.

Etter en stund reiste samboeren min seg opp for å ta opp røykepakka som lå rett foran hunden. Når hun tok etter pakka, svatt schæferen til og angrep henne. Først en voldsom knurring, deretter støtet han henne i brystet og veltet henne inn i veggen. Når hun reiste seg fortsatte han å utagere. Jeg tok han da rolig og behersket ut fra situasjonen og viste han ut fra rommet.

Jeg satte meg ned for å tenke, og kom frem til at jeg synes det gikk alt for kort tid mellom knurring og støting. Jeg takket gud for at han ikke hadde mot nok til å bite (for det tror jeg han da ville ha gjort).

Jeg tenkte også mye på hvorfor???

Skvatt han?

Hva slags aggresjon er dette?

Kan det skje igjen?

Hva kan utfallet bli neste gang?

Kan han ha fått en erfaring av dette, slik at han kan vise aggresjon i andre tilfeller?

Kan du hjelpe meg, ved å gi et godt og utfyllende svar?

MVH

Anders

Svar fra Turid Rugaas

Det vet jeg ikke om jeg kan, fordi det er mange spørsmål her jeg ikke vet svaret på, som gjelder ting i deres dagligliv.

Men en ting er helt sikkert: hunden er ikke generelt aggressiv, hunder er det du kaller aggressiv i en spesiell situasjon, som får fram vokting, forsvar eller hva du vil kalle det. Hvis en ikke legger opp til det så behøver det aldri skje igjen.

Hunden bet ikke, fordi den ikke ville bite. Den har antagelig, som de aller fleste hunder, total bite-hemming, og hadde den villet bite, så hadde den gjort det. Nei, den kommer sannsynligvis ikke til å bite, så lenge den ikke blir presset til det av dere. Det skal VELDIG mye provokasjoner til for en hund å bite en i flokken dens.

Jeg tror dette hadde med hele hundens livs-situasjon å gjøre. Du sier den ligger i bur. Dermed lager du en situasjon for hunden som kan skape stress på grunn av den begrensete plassen, ingen mulighet for bevegelse, ingen valgmulighet. Og så plutselig er den løs, og på meg virker det som den følte hele situasjonen kunstig, eller at den syntes det var godt å slippe buret, og når noen kommer truende inn av døra og mot den, så reagerer den. Det som burde vært gjort akkurat der og da, var at samboeren skulle snudd ryggen til, og du kunne tatt affære ved f.eks. å stå opp, ta hunden med deg slik at den befant seg bak deg, og rolig be den holde seg der. Nå ble det press, og det ble for mye.

Hvorfor har du den i bur ? Jeg synes du skal tenke over hvordan det føles. Det kan bli overreaksjoner når den da er ute av det buret – men det kan også ha med andre ting å gjøre.

Det hørtes ganske fornuftig ut – ihvertfall høres det ikke ut som du var sint eler straffet den på noen måte. Slike situasjoner er alltid resultat av noe som setter det i gang der og da, og kommer ganske automatisk. Om det skal skje igjen eller ikke kommer an på flere ting: om hunden fikk noen form for straff eller annen oppmerksomhet på det. Om det blir gjort på samme måten igjen. Og om hundens daglige liv har elementer i seg som skaper stress, slik at en må sette igang noen tiltak for å dempe ned det.

ALLE hunder kan i en eler anen situasjon reagere med forsvar/sinne, det burde ikke være noen bombe at hunder har og har lov til å ha følelser. Alle mine hunder har en eller et par ganger i livet vært i en slik situasjon. Men det har vært der og da, og når en da endrer ting, lærer seg å lese hva hunden begynner å føle, og vet hva som kan være vanskelig for en hund å takle, så behøver en aldri å komme opp i noe lignende. Og det viktigste: ikke straff, disipliner, korriger eller hva nå folk kaller det, i den situasjonen. – En av mine hunder husker jeg ble virkelig sint og i forsvar en gang i 2-års alder. Hun levde til hun ble nesten 14, og hadde aldri siden noen lignende «anfall».
Så det er ikke slik at «en gang aggressiv, alltid aggressiv». Det er situasjons-bestemt, og ut fra hundens følelser akkurat da.

Tenk igjennom disse tingene og ta gjerne kontakt igjen hvis du ønsker å finne ut mere. Det kan hende det er ting som burde vært endret i hundens daglige liv, små ting dere kanskje ikke tenker over.

Turid Rugaas