Min mor har en papillon-gutt, Chico, som er 5 år gammel.Min mor overtok den i fjor sommer, av den eldre dame som hadde «isolert» den fra «omverdenen». Hunden gjorde fra seg på verandaen, og var bare inne sammen med denne gamle damen. I TILLEGG SÅ ER DET MISTANKE OM AT MANNEN SOM HADDE DEN FRA DEN VAR 0-1 ÅR IKKE VAR SPESIELT SNILL MED DEN..(les: slo og sparka den..) Når vi så overtok den, var den veldig nervøs (spes. ift.menn!)overfor fremmede mennesker. Nå har min mor hatt den i ett år, og hunden har blitt BETRAKTELIG bedre. Nå får ti og med fremmede menn, med forbehold, klappa ham. Han er en skikkelig kosehund, og er ikke som andre papilloner jeg har møtt. Bortsett fra på andre hunder, så bjeffer han ALDRI.

Jeg bor i kjelleren hos moren min, og jeg har en voksen hann-katt. Jeg trodde det ville bli et problem, men de to kommer KJEMPEGODT overens, og ligger og koser sammen på sofaen. MIn mor er ofte bortreist pga. jobben, så jeg passer ofte Chico. Et av problemene mine er som følger: den er så utrolig aggressiv overfor andre hunder, den er helt rabiat.

SPØRSMÅLET MITT ER:
Etter jul skal jeg og min samboer flytte sammen ikk så langt fra der min mor bor. Jeg lurer da på å skaffe meg en Golden Retriever. Tror du at Chico vil akseptere den hunden, dersom den får være sammen med den fra den er helt liten valp, eller tror du han vil reagere som han reagerer på andre hunder (dvs. rabiat)???
Hva er i tilfelle lurest, tispe eller hann-hund?
Dette er et stort problem for meg, i og med at jeg helst vil kunne ha min mor som «barne-vakt» om det trengs.Håper du kan hjelpe meg:)

VENNLIG HILSEN KAMILLA

Svar fra Turid Rugaas

Denne papillonen er tydeligvis ikke sosialisert med andre hunder, og derfor redd dem. Han vil selvsagt også bli redd for en ny hund, og en valp, som er litt vill og leken, vil antagelig skremme vettet av ham. De vil kunne bli venner, men det må foregår ganske skjønnsomt.

Jeg foreslår at dere gjør et forsøk på å få ham mere sosial med andre hunder først. Finn en eller to små hunder av motsatt kjønn (tisper), eller en stor rolig en som ikke lar seg skremme. Det beste ville være å finne noen med gode dempende signaler, som papillonen også vil oppfatte etterhvert. Gå en liten tur sammen, i samme retning, i band og ikke bry dere om at han blir sint. Bare la ham få litt større avstand. Etterhvert går det bra, når de blir kjent, og det blir de utrolig fort.

Ute på tur må eieren prøve å ikke gå for tett på andre, la ham få litt plass, så han ikke føler seg så truet.

Jeg foreslår egentlig at dere får hjelp til trening, da det sikkert hadde vært hyggelig å få ham så fin med andre hunder at mor kunne passe din, når du får en. Si ifra hvis dere trenger treningshjelp, og ikke bruk hvem som helst – det er utrolig mye straff og dårlige metoder ute blant trenere, og det trenger ihvertfall ikke denne lille skremte hunden.

Turid Rugaas