Aggressiv adferd i forbindelse med mat

Vi er stolte eiere av en border terrier ved navn Gaia. Hun er veldig sosial og elsker å leke med andre hunder, men kan være litt voldsom. Det ser heldigvis ut til at hun med alderen blir roligere, hun er nå ti måneder, men hennes lekenhet ser ut til å gjøre henne til et yndet mobbeoffer blant større hunder i ’slyngelalderen’. Vi har derfor valgt å trekke oss fra den lokale hundeklubbens lørdagstur til fordel for vår egen med andre små hunder som også ble mobbet, i tillegg til noen som ville være med når de hørte om dette alternativet.

En av hundene som er med, en amerikansk cocker spaniel på rundt syv måneder, har ved et par tilfeller vist aggressiv adferd på vår faste rast halvveis på turen hvor vi spiser matpakka. All aggressiv adferd jeg har sett hos denne hunden har været i forbindelse med mat.

Hundene har fått godbiter av oss mens vi raster, og spanielen vokter og forsvarer maten sin med det vi mener er overdreven aggressiv adferd. Vi har sett denne hunden bite og holde fast i vår hund og også en annen hund. Ved ett tilfelle bet spanielen seg fast i vår hund og ble hengende fast inntil en som var med på turen og satt nærmere situasjonen enn oss, fikk tak i vår hund og løftet den opp. Han satte den ned noen meter lengre borte, flere meter unna maten, og spanielen angrep på nytt. Rune kom til og fikk tak i spanielen. Da stoppet den, men knurret på ham.

Ved et annet tilfelle kom spanielen og snuste på Runes matboks som var lukket. Han tok rolig hånden ned et stykke foran hunden, med håndflaten vendt mot den, og førte den rolig mot hunden for å markere at dette var hans mat og at den ikke hadde noe her å gjøre. Spanielen bet ham da i tommelen og hang fast mens den knurret, og slapp ikke før han ristet den av. Bittet var så kraftig at han blødde.

Vi har kommet til den konklusjon at hundene bør være i ro, bundet hvis nødvendig, mens vi spiser, og at de ikke børe få mat mens de er sammen slik at konfliktsituasjoner unngås. Men det er bare en løsning for VÅR tur. Adferden til spanielen bør det vel gjøres noe med før den en dag bestemmer seg for at den skal ha pølsen til en treåring…

Vi har lest det vi har kommet over om hunder og mat, blant annet står det litt i boka ’Din Hund – som valp og unghund’ om hvordan man kan trene med hunden for at den skal bli mindre aggressiv i nærheten av mat.

På vegen av spanielens eier vil vi spørre om du har gode råd om hvordan dette bør håndteres.

Rune og Marta

Svar fra Turid Rugaas

Ja, dette er et problem jeg er ofte borti, og grunnen er jo enkel. Hunder er opptatt av mat, og redd for at noen skal ta den fra dem. Så hvis folk driver og trener på dette ved til stadighet å ta maten fra hunden, så blir den faktisk verre og verre. Hunder skal ha maten sin i fred, og etterhvert de blir trygge på at ingen tar den fra dem, så er det nettopp det du kan gjøre i en krise-situasjon, fordi den er trygg.

Med andre ord, tren aldri på å ta maten fra hunden hvis dere ønsker at den skal være trygg i matfatet. Hvis noen til stadighet trakk din tallerken unna så du ikke fikk begynt å spise, så ville du også bli ganske forbanna.

Har hunden allerede lært å forsvare maten sin (og andres mat) så må det sørges for at hundene er i band og et stykke unna hverandre når dere spiser på tur. Ta fra denne hunden enhver mulighet til å vokte. Det er forresten det beste dere kan gjøre under hvilepauser på tur – bare sett dere ned med hundene bundet og la dem slappe av.

Jeg reagerer imidlertid på en annen ting: dere går på tur med en 7 mnd gammel hund. Sannsynligheten er meget stor for at disse turene er altfor mye for den unge hunden, og den blir kjempestresset fordi den blir oversliten, og når vi blir slitne og stresset så stiger forsvaret i oss betraktelig (bare tenke etter hvor fort du selv blir sint når du er sliten). Hvis de ikke trener på å ta maten fra hunden hjemme, så er ihvertfall det en sannsynlig årsak at turen er altfor slitsom for hunden.

De må også passe på at ingen forstyrrer hunden når den får mat. Og så finns det selvsagt en del andre treningsråd en kan bruke, men dette er det viktigste.

Turid Rugaas