jeg har en dvergpuddel på 2 år som er agressiv overfor andre hannhunder. Han drar i bandet med en gang han ser dem og knurrer og tøffer seg. Jeg har forsøkt å få han til å sitte til den andre hunden er passert, prøvd med godbiter og skape kontakt, snu, snakke rolig til han og ikke stramme bandet, si nei til han før han rekker å begynne dra. Men ingenting av dette funker. Har flere ganger lurt på om jeg gjør noe feil her. Overfor unge tisper slikker han seg rundt munnen, og virker svært opphisset. Eldre tisper går det ikke så bra med. Det har hendt at jeg har tatt han i nakken når han har knurret slik som han har gjort overfor andre hannhunder. kanskje er dette også feil? Har vært litt fortvilet når han hopper i andre hunder. Han er ofte den som starter det hele (ihvertfall som jeg kan se). Han er da stram i hele kroppen og krommer halen oppå ryggen.
Fra han var liten har han blitt vant med andre hunder. Men kanskje ikke mange nok hannhunder (dersom det er av betydning). Han begynte å reagere slik overfor andre hannhunder da han begynte å komme i puberteten.
Når vi er ute og går tur tisser han overalt. Skvetter på hver stolpe. Når vi leker inne eller når han blir glad kommer ofte tissen hans ut (bare forteller deg alt jeg kommer på her dersom noe skulle være av betydning for tilbakemeldingen).
Jeg har lurt litt på om han er usikker egentlig. Nå har jeg flyttet inn hos min kjærest som også har en hannhund (irsk setter), og da kan du tenke deg at det er litt liv i huset. setteren er rolig og prøver å unngå bråk med puddelen. Men puddelen kan ligge et godt stykke unna å knurre på setteren. Vi må hele tiden passe på hvor de er overfor hverandre i huset. De må ikke bli liggende for nært. de har slåss flere ganger. Setteren legger puddelen på rygg. de biter litt i hverandre uten å bite hull. Men med en gang setteren slipper puddelen så reiser puddelen seg og starter kampen på nytt. Vi har ikke turt å la de ordne opp seg imellom. har vært redd for at setteren skulle skade puddelen. Han biter jo glatt over ryggen på puddelen.
det er veldig vanskelig å vite hvordan vi skal håndtere dette. tror du puddelen er usikker eller er han agressiv? har lurt på om det kan være at han har litt mye testosteron. Ville kastrering ilag med et treningsopplegg kunne være noe? Er ikke så glad i tanken på kastrering, men vil ikke at dette skal ende med at noen blir skadet. I tillegg er det tungvint å hele tiden må passe på dem når de er ilag. Å gå tur med puddelen er koselig, men ikke så koselig når han møter andre hannhunder.
En siste ting er at han er svært avhengig av meg. Han har nok sikkert endel separasjonsangst. Er nødt til å ha han i bur når han er alene hjemme for at han ikke skal ødelegge inventaret. Har hatt gradvis tilvenning med han, så skulle ikke være det det stod i. Han liker ikke å kjøre bil. Han er stressa hele tiden. Spesielt når vi slakker ned. Da hyler han og skriker. Må holde han fast. Han er ikke vant med å kjøre bil, så her øver vi på dette. Prøver å unngå å ta han med når han må sitte igjen i bilen. ettersom han sikkert er stressa for han er redd for å bli forlatt.
Har du noen råd til oss i denne situasjonen? Skal til dyrlegen i morgen for å få en helsesjekk.
Mvh Silje