aggressiv mot andre hannhunder

Kjære Turid

Jeg har et problem som snart styrer hele hverdagen min! Hannhunden min på 2 år «tar HELT av» når vi møter andre hannhunder på tur. Dette er blitt så ubehagelig etterhvert at jeg nå gruer meg til turene og oppsøker gjærne steder der jeg vet det er få andre hunder. Ellers er han en aldeles flott hund, men dette gjør forholdet vårt litt anstrengt da jeg syntes det er trist at det skal være slik! Hunden er en blanding av Schafer, Labrador, Rottweiler, Boxer og Border Collie og er som sagt nå rundet 2 år. Han begynte med denne type atferd når han var ca. 1 1/2. Før dette kunne han slippes med andre hunder, tisper såvel som hannhunder. Etter at han derimot yppet til slagsmål med andre hannhunder flere ganger (da mener jeg reiste bust, knurret og skulle opp på ryggen deres) og faktisk havnet i slagsmålk pga dette, har jeg ikke kunnet slippe han med annet enn tisper. Mot damene er han derimot en real sjarmør. Jeg har ikke kjeftet på han angående denne bjeffingen og «utfallene» han gjør da jeg har lest dette bare kan forsterke det ytterligere. Jeg har istedenfor bedt han sitte (på god avstand fra den møtende hannhunden) og rost han m klikker og godbit når han er flink og virker avslappet. jeg har samtidig drevet nedroing og snakket blidt og rolig til han for å understreke at den møtende hunden ikke er noe skummel. Dette har jeg holdt på med i flere mnd nå uten særlig resultat.
I dag så jeg et program på Tv Norge som heter Barking Mad der de tok opp et problem med en aggressiv hund, denne agressiviteten var derimot rettet mot mennesker. Det de gjorde var å bruke skranglekasse som avledning og roste (m stemme og godbit) når hundens opmerksomhet ble rettet mot eier istedenfor mot det «skummle» mennesket og derfor sluttet å bjeffe/gjøre utfall. Denne hunden ble etterhvert helt «kurert» og viste etterhvert til og med interesse for mennesker. Hadde dette vært noe for meg? – Å bruke skranglekasse for å avlede oppmerksomheten og deretter rose han når han «holder kjeft»? Ville selvfølgelig etterhvert gå bort fra skranglekasse når han skjønner at bjeffing gir ekkel lyd.. Jeg vet ikke om dette er en «forferdelig feil» metode å drive avlæring på og er redd for å gjøre det hele ENDA verre.. det er derfor jeg henvender meg til deg. Selv om jeg vet slike ting tar tid, og er beredd på å jobbe mye med det, er situasjonen nå litt spendt da jeg snart reiser til frankrike i 2 mnd for å fullføre skole. Det var planlagt at min mor skulle ta vare på hunden mens jeg var borte men nå kvier hun seg fælt da hun ikke har musklene til å holde han igjen når han gjør utfall.Hun syntes, høyst forståelig, disse utfallene er veldig ubehaglige. Som du sikkert skjønner er jeg ganske frustrert. Hva skel jeg gjøre? Jeg er jo så FRYKTELIG glad i denne hunden som ellers er helt hærlig! HJEEELP!

Håper på snart svar

Mvh Nina

Svar fra Turid Rugaas

Her må det legges til rette en planlagt trening for å endre hundens asossiasjon med andre hunder. Du kan ikke bruke skramleboks på dette, og det er helt nødvendig å lære presisjon i denne treningen: avstand nok til at hunden er rolig, ros og belønning i det samme øyeblikket han ser en annen hund på avstand. Han må ikke avledes, det blir helt feil læring.

KJeg tror du allerede har ringt meg og fått ordnet en time ? Det er nok det beste.

Turid Rugaas