Hallo !

Vi overtok en omplasseringshund (blanding av Wheaten og noe annet) i desember 01. Hun er kjempesnill mot mennesker og barn og er utrolig kosete. Problemet er at hun er aggressiv overfor de fleste hunder som vi møter når vi er ute og går tur. Hun knurrer og biter mot de fleste andre, men noen få er helt greit da er hun heller helt motsatt og vil leke.

Når disse situasjonene oppstår så har vi prøvd å bare ta henne med vekk fra situasjonen og også si et bestemt NEI eller FY. Uten at noen av disse tingene har hjulpet noe.

Vi har noen venner som har en golden som vi også hadde problemer med å være sammen med, men etter en del omgang med denne så går det greit ved at de unngår å ha kontakt med hverandre.

I forrige uke så kom hun så nærme en annen hund slik at hun bet, og at slike ting skjer er ikke noe ålreit. Vi vet ikke helt hva vi skal gjøre med henne nå hun er 2,5 år og som sagt veldig snill og rolig mot mennesker.

Svar fra Turid Rugaas

En omplasseringshund vil i de aller fleste tilfelle ha noen problemer – det er gjerne derfor de blir omplassert, og aggresjoner mot andre hunder er det vanligste. Det kan skyldes for lite omgang med andre da hun vokste opp, slik at hun aldri har lært sosial omgang. Eller hun har fått kjeft, straff, rykking i bandet eller noe annet ubehagelig ved synet av andre hunder. Siden hunder lærer ved assossiering, så vil hunden selvsagt da assossiere ubehaget med den andre hunden, og bli enda mere på vakt neste gang den «vonde» hunden eller andre dukker opp. Med andre ord er skjenn og straff det siste som må brukes.

Alderen har ingen betydning, alle hunder kan lære. Kanskje blir hun aldri glad i andre hunder, men kan lære normal omgang ihvertfall. Det kan også ha noe med hundens løpetids-syklus å gjøre, slik at hun blir grinete uker i forveien eller lenge etter løpetid.

For å endre dette atferdsmønsteret hennes er det flere veier å gå.
– gå tur sammen med en annen hund, i band, med den avstanden hun takler,
så hun gjennom turen får tid til å finne ut av og lese den andre hunden.
Å gå i samme retningen med en annen hund har en helt annen effekt enn å møte dem.
– Lokke hunden ut i en bue (annen retning) når dere møter andre hunder. Først lærer
dere hunden å følge dere ved å lage en nøytral smattelyd (f.eks), slik at hunden
lett følger med slakt band. Når dere møter noen så lokker dere hunden ut i en
bue så hun slipper å få den andre hunden mot seg – det er det som er truende.
Stor bue til å begynne med, mindre ettersom hun takler et.
– endre hundens assossiering med andre hunder ved å la henne se en annen hund på lang
avstand, og idet (nøyaktig samme øyeblikk !) hun kaster et blikk dit, får hun ros og
belønning. Etter noen sekunder begynner hunden som regel å se mot den andre, og så
snu seg etter godbiten. Da har hun begynt å skjønne.
– ingen kjefting, ubehag, sttramt band eller lignende når hun utagerer. Stå stille, gjør minst mulig. Det bare gjør det verre.

Det lureste er å få hjelp til denne treningen. Den er enkel, men må være godt planlagt i begynnelsen. Er den riktig gjort, får du raskt resultater, men pass på at du ikke går for fort fram.

Disse metodene er effektive, men hunder er veldig vare på detaljer, og små feil i treningen kan gjøre det vanskeligere å få til. Derfor er hjelp fra noen som kan det veldig nyttig i starten.

Turid Rugaas