aggressiv mot andres barn

Eieren av denne hunden har ikke nok poeng til å rådføre seg med fagfolk her inne, så jeg håper det er i orden at jeg sakser og limer litt med hennes tillatelse.

«Skrevet av Leiah, 24.04.2004 kl 19:08

Har en leonbergertispe som 21 måneder. Det første året hadde vi ingen problemer med henne. Men i fjor sommer begynnte hun å få en merkelig adferd overfor barn. Det begynte med at hun løp bort og stanget dem i ansiktet med snuten. Dette førte jo til at barna ble redde. jeg må legge til at vi slv har en gutt på 3 år som hun virkelig er hengiven og forsiktig med. Utovever våren la jeg merke til at hun endret adferd overfor nabojenta som hun egentlig kjenner godt (jenta har dog blitt redd henne pga. stanginga. Når jenta kommer på gården bjeffer hun (det gjør hun aldri ellers) og bjeffingen har blitt skarpere etter hvert (Hun har sett på at jenta her herjet med vår sønn, muligens har dette trigget ett beskytterinstinkt?). For ett par uker siden stoppet jeg bilen min ved siden av jenta og mora som gikk tur. Tispa mi stakk hodet ut av vinduet for å lukte. Hun logret vennlig til moren. Moren som så at tispa var mer usikker på jente tok jentas hånd i sin og førte den fram til hundesnuten. Tispa murret og løftet leppa da hun kjente lukten av jenta og glefset over hånda. Hun traff heldigvis ikke barnet. Tok henne til dyrlegen for å sjekke om hunden var syk. Det viste seg at hun hadde ørebetennelse, dette er nå behandlet.
Etter denne episoden har hun vært rar de to gangene det har kommet barn på besøk på gården. Hun hoppet på og brummet til en gutt som ville hilse på henne. Han stod helt i ro og jeg holdt i halsbåndet. I dag ringte det på døra. loddselgere. Før jeg rakk å gå til døra hadde de åpnet den. Tispa logret vennlig til damen, men da hun så at det sto en liten gutt bak døra hoppet hun fram og bjeffet og glefset. Jeg fikk tak i henne og sendte henne inn på vaskerommet. (Hun er altid meget vennlig til voksne fremmede og bjeffer og knurrer aldri). 15 min etter skjedde det samme, men da var det helt greit da det bare var en voksen fremmed mann som ringte på og åpnet døra. Jeg blir veldig bekymret over denne adferden. Tenkte umiddelbart avliving, men vil gjerne ha gode råd fra dere. jeg har lang erfaring med hunder. Hadde tidliger Tervueren og trente lydighet og bruks. Ville ha en mere barnevennlig rase da vi stiftet familie (Terven var nervøs for barn). Og leonbergeren elsker altså vårt barn men ingen andre. Hjelp. Går det an å trene bort med godbiter og lek med barna? Skummelt når hunden er 50 kg da syns jeg. Oj dette ble langt.men hjelp meg!!! «

Svar fra Turid Rugaas

Du kan ikke trene det vekk med godbiter og lek, ihvertfall ikke det siste. Her må det legges en plan. Du bør få hjelp til dette av noen som kan det, og legge opp et desensitiviseringsprogram.
Ettersom det har forverret seg, så må det ha skjedd en form for «belønning» foratferden. Skjenn, sendt på vaskerommet, rykket tilbake, noen har hylt opp, eller lign. Alt dette vil være med på å forsterke atferden, slik at det må en også være helt klar over at en ikke gjør. Det neste er at en periode så må eieren sørge for at hunden ikke får sjansen til å bli så engstelig at den reagerer.

Her er det altså tre ting:

– Ikke forsterke atferden
– desensitiviseringsprogram
– sørge for at hunden ikke får sjansen (praktisk håndtering)
– endring av assossiering – det vil si lære hunden at barn er helt topp

Selv om du har lang erfaring med hund, så vil du trenge hjelp til å se problemet utenfra, og til å legge opp et riktig program for hunden. Ingen sjanser må tas, og greier du å beskytte hunden mot overreaksjoner en lengre periode, så vil treningen gå lettere også..

Ønsker du hjelp så kan jeg kanskje være behjelpelig med å finne noen du kan henvende deg til.

Turid Rugaas