STANDARDSPØRSMÅL I NY VERSJON: Hei, jeg har lest gjennom en del av spørsmålene og svarene du har gitt ang. dominans/aggressivitet. Jeg «arvet» en temmelig nervøs 4 år gammel svær hannschäfer; Falco, nå sju år. Han har en del unoter. Vi var femte eier han kom til, etter å ha gått runden fra politiet, tollvesenet, lennsmannsetaten m.m. Vi har gått flere kurs, og har fått bukt med de fleste faktene hans, men hovedproblemet gjenstår fremdeles: Han synes selv han er «tøffeste gutten i gata» (og alle andre steder), og vil konstant «ta knekken» på alle andre hunder vi møter: store elle små, hanner eller hunner. De eneste han gir fred er hvalper. Han er alltid i bånd, men har klart å rive seg løs to ganger. Det endte i slossing og svært kraftige markeringer over nakken på de(n) møtende hunden(e), som ikke ble skadet, men VELDIG skremt.
Falco gir ikke noen «signaler». Han gyver rett på. Selv innendørs kan han stå og knurre og bjeffe mot hunder på gaten, to etasjer under oss. For ikke å snakke om spetakkelet om han tilfeldigvis er ute på balkongen når det kommer en hund forbi. Vi har kastrert ham, brukt «risler»/kjetting og høyfrekvent «fy-boks», uttallige passeringstreninger, sosial trening. Ingenting hjelper. I siste nummer av Canis leste jeg om «Lykkepillen» for hunder. Tror du det kan ha noe for seg? Kanskje det kan dempe adrenalin-kicket som oppstår bare han tror han ser en annen hund. Men han er stort sett grei, lydig og «dempende» ellers; så jeg vil IKKE gi ham noen sløvende eller personlighetsendrende medikamenter. Hva med strømhalsbånd? Det er en brutal fremgangsmåte som jeg vil unngå i det lengste. Men det er nokså slitsomt å gå tur med et slikt «villdyr».
Hilsen Anders
Svar fra Turid Rugaas
Hei Anders
Som du selv sier er dette et standardproblem med ny vri. Hundens bakgrunn sier noe om at dette er en hund som har gått gjennom veldig mye avstraffing og harde tak, og har veldig effektivt blitt avlært alt som heter språk og sosial mestring med andre hunder. Han er ikke tøff, han er usikker og utrygg som bare fy. Når atferden hans blir straffet ved kastelenker, elektriske halsband, eller hva en nå bruker, så vil han hver gang få en bekreftelse på det han allerede visste: nemlig at hunder er farlige og gjør vondt – assossieringen vil være direkte hver gang. Dere kommer aldri ut av det på den måten. Dere har gått på kurs – det vil ikke hjelpe en slik hund, antagelig bare gjøre det verre. Han må forholde seg til hunder tett på, bli mast på og rykket i og kommandert i tillegg – det gjør ikke saken bedre.
Dere har prøvd mye, men har dere prøvd det motsatte: å belønne riktig atferd for å lære ham en ny måte å være på, og lære ham å mestre sosiale situasjoner? Jeg kan ikke gi dere en direkte trenings-oppskrift. Jeg må vite mye mere om hunden, dere, hva dere gjør med hunden (trening, treningsmetoder, mosjon osv). Også omgivelsene dere bor i og mye annet.
Jeg kan imidlertid gi dere noen tanker om hva som kan gjøres – for det kan det. En 7 år gammel hund har mye ballast som skremmer og får følelsene i kok, men det er samtidig en hund i en alder som virkelig kan lære så det sitter. Jeg ville ikke ha betenkeligheter med å starte trening av en slik hund. Det dere skal tenke på er følgende: Få tatt en grundig dyrlegesjekk for å eliminere smerter/plager. Så mye rykking i bandet som det brukes på de stedene han har vært ville jeg nesten synes det var rart om han ikke hadde forkalkninger og plager både her og der.
Det kan også være andre ting. Jeg stiller meg meget tvilende til bruk av piller i dette tilfellet, fordi her er det snakk om lært atferd. Er det mye frykt inne i bildet, så kan det være mulig å kombinere, men piller alene vil ikke hjelpe noe. Her må det atferdstrening til. All form for straff, sinne, rykking i bandet og annet ubehag må vekk. Han har assossiasjoner nok fra før. Hver eneste gang han opplever straff eller sinne i situasjoner med andre hunder vil bekrefte for ham at «det var det jeg visste – de er farlige – dem skal jeg ta».
Han har mistet språket sitt på grunn av tidligere trening og avstraffing og muligens ingen muligheter til å bruke det. Les boka mi for å få et innblikk i dette med språk – det vil gi dere en ide om hva hunder egentlig gjør når de ikke har blitt avlært språket sitt av menneskene rundt dem. Selve treningen går i all enkelhet ut på å skape tilstrekkelig avstand, ignorere feil, og belønne, belønne og belønne små tilløp til riktig eller alternativ atferd. Dessuten få hjelp til å skape barriere – det er noe hunder forstår, fordi de selv bruker det. Jeg bruker denne typen trening mye, også på egen omplassert schæfer, og det er utrolig hvor raskt de fatter det de får belønning for. Idet hunden kaster et blikk mot en annen hund, og i det brøkdels-sekundet før noe skjer, får hunden ROS, BELØNNING så kjapt som det går an. Pluss ignorering idet utageringen inntreffer.
Dere må en periode finne steder å gå hvor dere har avstand til ting. Det beste ville være å få treningshjelp av noen som kan bruke denne teknikken – alle de som er utdannet hos meg har lært det, men noen er flinkere enn andre. Det kommer an på hvor dere bor. Ring meg så kan dere få navnet på den som er nærmest dere. Lydighet og kontroll vil ikke hjelpe – antagelig bare forverre det. Hunden trenger å lære tilbake et språk han er avlært, og han vil lære det hvis han får sjansen, men han må også få positive assossiasjoner istedet for de negative han nå har – så ikke mere straff og ubehag nå! Bare tenk å være redd for noe, og så få et elektrisk støt fordi du er redd.
Jeg tror forresten jeg har vært borti Falco før. Det stemmer med alder. Hvis det er riktig, så var han som 1-åring veldig utrygg . Den opplæringen han har vært igjennom kan jeg godt tenke meg har knust ham. Falco kan lære å bruke dempende signaler istedet for angrep, men treningen må legges opp slik at han kan lære å mestre det. Atferden hans har INGENTING med dominans å gjøre, snarere tvertimot – en dominant hund gjør ikke slik. Det er utrygghet i en sosial situasjon, og atferden er lært. Den kan avlæres. Er han fin med valper, så la ham treffe valper. Mange valper, i løs tilstand (gjerne inne eller innenfor et gjerde), i rolige omgivelser, uten kommandering og kontroll. Valpene vil gi ham de sosiale ferdighetene han trenger. De bruker språk, han vil svare, og bruke det. Han skal ha ros, ros og ros for hvert minste forsøk i den retningen. Snur han seg litt vekk, så ROS. Snuser han i bakken, så ROS. Hjelp ham og forsterk de sosiale ferdighetene han har mistet. Kan han være sammen med noen valper, som da etterhvert vokser opp, og de kan ha en jevn og fin kontakt hele veien, så vil han lære mye av dem. – Men vær sikker på at han virkelig er OK med valper, så ha ham i band (UTEN Å STRAMME BANDET) hver gang han treffer en ny valp, så dere er sikre på at han ikke skremmer dem.
Tilslutt siterer jeg en amerikansk trener: «Catch your dog in doing something right» – jeg tror det er det viktigste dere nå skal tenke på. Vil dere ha treningshjelp, så ring meg, så skal jeg finne noen til dere.
Turid
